Skjeggkre i tomannsbolig i Oslo: krav om prisavslag avvist
- Selskap
- Protector
- Beløp i tvisten
- 5 150 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7, avhl. § 3-9
- Stikkord
- skjeggkre · verditap · opplysningsplikt · prisavslag · avhendingsloven
Hva saken handlet om
En halvpart av en tomannsbolig i Oslo ble solgt som den er for 5,15 millioner kroner, med tillegg av fellesgjeld. Etter overtakelsen oppdaget kjøper skjeggkre i boligen og krevde prisavslag som skulle dekke både saneringskostnader og et antatt verditap utover dette. Kjøper hevdet at selger hadde gitt mangelfulle opplysninger om forholdet, og at det uansett var en vesentlig mangel. Selskapet avviste kravet, og pekte på at selger ikke var klar over skjeggkreforekomsten, og at det ikke var dokumentert noe varig verditap etter at boligen var sanert. Nemnda kom til at det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at selger kjente til skjeggkreproblemet før salget, og at det heller ikke var dokumentert et verditap som gjorde avviket vesentlig.
For forbrukere illustrerer saken at det ikke er nok å påvise at et problem som skjeggkre finnes i boligen. Man må også kunne dokumentere at selger kjente til eller burde kjent til forholdet, og at det foreligger et reelt økonomisk verditap etter utbedring, dersom kravet skal føre til prisavslag utover selve saneringskostnadene.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En halvpart av en vertikaldelt tomannsbolig i Oslo oppført i 2001 ble solgt "som den er" for kr 5,15 mill. samt fellesgjeld på kr 835 439, og overtatt av kjøper 30.4.18. Etter overtakelsen oppdaget kjøper skjeggkre i boligen. Kjøper anførte at det ble gitt mangelfulle opplysninger ved salget, og at avviket uansett utgjorde en vesentlig mangel. Kjøper fremmet krav om prisavslag tilsvarende saneringskostnader og antatt verditap. Selskapet avviste ansvar, og viste bl.a. til at selger var ukjent med forholdene og at det uansett ikke forelå et beviselig verditap etter utbedring. Nemnda kom etter en konkret vurdering til at det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at selger hadde kjent til forekomst av skjeggkre, og at det heller ikke var dokumentert at boligen hadde et verdiminus som utgjorde en vesentlig mangel.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.