Feil ved bad/rør – opplyst om dårlig vanntrykk – avhl. §§ 3-7, 3-8 og 3-9 andre punktum. (FinKN 2019-435)
- Selskap
- Protector
- Beløp i tvisten
- 2 600 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7, avhl. § 3-8, avhl. § 3-9
- Stikkord
- opplysningsplikt · vanntrykk · bad · vesentlighet · avhendingsloven
Hva saken handlet om
En enebolig fra 1890, ombygd i 1942, ble solgt som den er for 2,6 millioner kroner. I forbindelse med salget ble det opplyst om dårlig vanntrykk på badet. Etter overtakelsen oppdaget kjøper at vanntrykket helt forsvant ved samtidig bruk av flere vanninstallasjoner, og det ble avdekket flere feil ved badet. Kjøper hevdet at selger måtte ha kjent til at baderommet trengte renovering etter en tidligere befaring av rørlegger, og at opplysningene som ble gitt var mangelfulle. Selskapet bestred dette og mente selger ikke hadde kjennskap til forhold utover det som var opplyst. Nemnda vurderte at det samlede opplysningsbildet, inkludert opplysningen om dårlig vanntrykk, gjorde at avviket ikke var vesentlig, og at det derfor ikke forelå en mangel. Saken illustrerer at når en risikoopplysning faktisk er gitt før salget, kan det redusere sannsynligheten for at etterfølgende funn regnes som en mangel. For kjøpere er det viktig å ta slike opplysninger på alvor og eventuelt undersøke forholdet nærmere før kjøp, og for selgere viser saken at ærlig opplysning om kjente svakheter kan redusere risikoen for senere krav.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En enebolig i Fredrikstad kommune oppført i 1890, ombygd i 1942, ble solgt "som den er" for kr 2,6 mill. ved kjøpekontrakt datert 28.8.17. Ved salget ble det bl.a. gitt risikoopplysninger om baderommet og det ble bemerket "dårlig vanntrykk". Etter overtakelsen oppdaget kjøper at vanntrykket forsvant helt dersom man brukte to vanninstallasjoner samtidig og det ble funnet flere feil på baderommet. Ifølge kjøper hadde selger hatt en rørlegger på befaring i sin eiertid som skal ha opplyst selger om at baderommet måtte renoveres. Kjøper gjorde gjeldende at selger ga mangelfulle opplysninger om forholdene ved salget, og at avviket uansett var vesentlig. Selskapet avviste ansvar. Det ble bl.a. vist til at selger ikke var kjent med forhold utover det opplyste, og i lys av det samlede opplysningsbildet var avviket heller ikke vesentlig. Nemnda kom til at det ikke forelå noen mangel, og ga selskapet medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.