Skjeggkre – utmåling av prisavslag – verdiminus – avhl. § 4-12. (FinKN 2019-429)
- Selskap
- Protector
- Beløp i tvisten
- 520 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 4-12
- Stikkord
- skjeggkre · prisavslag · verdiminus · utmåling · saneringskostnader
Hva saken handlet om
En halvpart av en tomannsbolig fra 2008 ble solgt som den er for 3,45 millioner kroner. Etter overtakelsen oppdaget kjøper skjeggkre i boligen og reklamerte til selskapet, som utbetalte et prisavslag på 330 350 kroner. Av dette gjaldt 88 750 kroner saneringskostnader, mens 241 500 kroner representerte et anslått verdiminus tilsvarende syv prosent av kjøpesummen. Kjøper var ikke fornøyd og mente det reelle verdiminuset var 520 000 kroner, og krevde det resterende beløpet dekket. Nemnda vurderte de fremlagte opplysningene og kom til at det ikke var sannsynliggjort et verdiminus som oversteg det selskapet allerede hadde utbetalt. Selskapet ble derfor ikke pålagt å betale mer. Saken gjelder ikke om det foreligger en mangel, men hvordan et prisavslag skal utmåles når partene er uenige om størrelsen på verditapet. Den viser at det er kjøper som må dokumentere at et høyere verditap faktisk foreligger, og at nemnda legger vekt på konkret sannsynliggjøring snarere enn generelle anslag når prisavslag skal fastsettes.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En halvpart av en tomannsbolig i Os kommune oppført i 2008 ble solgt "som den er" for kr 3,45 mill., og overtatt av kjøper den 26.7.17. Etter overtakelsen avdekket kjøper skjeggkre i boligen, og reklamerte til selskapet. Selskapet utbetalte et prisavslag på kr 330 350, hvorav kr 88 750 knyttet seg til saneringskostnader, mens kr 241 500 utgjorde et verdiminus tilsvarende 7 % av kjøpesummen. Kjøper anførte at verdiminuset på den aktuelle boligen utgjorde kr 520 000, og krevde det resterende beløpet dekket av selskapet. Nemnda kom til at det ikke var sannsynliggjort et verdiminus som oversteg selskapets utbetaling, og ga selskapet medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.