Lekkasje fra tak – fellesareal – avhl. §§ 3-7 og 3-9 andre punktum. (FinKN 2019-404)
- Selskap
- Protector
- Beløp i tvisten
- 12 500 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7, avhl. § 3-9
- Stikkord
- lekkasje · tak · fellesareal · vesentlig mangel · som den er
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en toppleilighet i Oslo som ble solgt for 12,5 millioner kroner «som den er» og overtatt av kjøper i august 2017. Etter overtakelsen ble det oppdaget lekkasje fra taket samt avvik ved utførelsen av taktekkingen. Kjøper mente selger måtte ha kjent til fuktmerker fordi leiligheten var nymalt før salget, og at takets alder og utbedringskostnadenes størrelse uansett tilsa en vesentlig mangel. Selskapet avviste ansvar og mente selger var ukjent med fuktmerkene, samt at utbedringskostnadene hovedsakelig gjaldt fellesarealer, slik at kjøpers egen andel av kostnadene ikke var vesentlig. Nemnda kom til at det ikke forelå noen mangel og ga selskapet medhold, men det var dissens knyttet til begrunnelsen.
Avgjørende var at kjøpers andel av kostnadene, når man så bort fra fellesarealene, ikke var stor nok til å utgjøre en vesentlig mangel etter avhendingsloven. Retten til å legge vekt på fordeling mellom fellesareal og den enkelte eierseksjon er sentral i slike sameiesaker.
For vanlige kjøpere illustrerer saken at man ved kjøp av seksjon i sameie må være bevisst på at ansvar for fellesarealer fordeles mellom eierne, og at dette kan redusere den enkelte kjøpers mulighet til å nå opp til vesentlighetsterskelen selv ved betydelige totale utbedringskostnader.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En toppleilighet i Oslo oppført i 2007 ble solgt "som den er" for kr 12,5 mill., og overtatt av kjøper den 1.8.17. Før salget var leiligheten nymalt. Etter overtakelsen ble det oppdaget lekkasje fra taket og en rekke avvik ved utførelsen av taktekkingen. Kjøper anførte at selger måtte ha blitt kjent med fuktmerker ved bl.a. maling av leiligheten før salget, og at takets alder og utbedringskostnadenes størrelse uansett tilsa at det forelå en vesentlig mangel. Selskapet avviste ansvar. Det ble vist til at selger var ukjent med fuktmerkene, og at utbedringskostnadene i all hovedsak var knyttet til fellesarealer, slik at kjøpers forholdsmessige andel av kostnadene ikke representerte et vesentlig avvik. Nemnda kom til at det ikke forelå noen mangel, og ga selskapet medhold. Dissens knyttet til begrunnelsen.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.