Skjeggkre – tilstrekkelig dokumentert verdiminus? – selgers kunnskap – avhl. §§ 3-7 og 3-9 andre punktum. (FinKN 2019-375)
- Selskap
- Protector
- Beløp i tvisten
- 5 000 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7, avhl. § 3-9
- Stikkord
- skjeggkre · verdiminus · selgers kunnskap · opplysningsplikt · bevisvurdering
Hva saken handlet om
En enebolig fra 1954 i Sørum ble solgt som den er for 5 millioner kroner. Allerede en time etter overtakelsen oppdaget kjøper insekter som ble antatt å være skjeggkre. En fagrapport konkluderte med at det var en meget stor bestand som hadde vært i boligen i om lag 1,5 til 2 år før overtakelsen. Kjøper mente selger måtte ha kjent til problemet og at boligen dermed hadde en vesentlig mangel. Selger forklarte at de ikke var klar over skjeggkre i boligen, og pekte på at familien hadde hatt svært grundig og daglig vedlikehold knyttet til en alvorlig medisinsk situasjon i familien. Selskapet avslo kravet, blant annet fordi det etter deres syn ikke var dokumentert noe verdiminus som følge av skjeggkreene. Nemnda kom etter en konkret vurdering til at det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at selger kjente til forekomsten, og at det heller ikke var dokumentert et verdiminus som utgjorde en vesentlig mangel. Saken illustrerer at det ikke er nok å påvise at det finnes skjeggkre i en bolig, kjøper må også kunne dokumentere selgers kunnskap og et faktisk økonomisk verditap for å nå frem med krav om prisavslag.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En enebolig i Sørum oppført i 1954 ble solgt "som den er" for kr 5 mill. våren 2018. En time etter overtakelsen oppdaget kjøper insekter i boligen som kjøper mistenkte at kunne være skjeggkre. Mycoteam avdekket en "meget stor bestand" som hadde vært til stede i boligen i 1,5-2 år. Kjøper anførte både at selger måtte ha kjent til problemet, og at boligen hadde en vesentlig mangel. Selger oppga at de ikke kjente til skjeggkre i boligen, og forklarte at deres sønn hadde en alvorlig medisinsk diagnose som hadde krevd svært grundig daglig vedlikehold. Selskapet avslo kravet og anførte blant annet at skjeggkreene ikke utgjorde et verdiminus. Nemnda kom etter en konkret vurdering til at det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at selger hadde kjent til forekomst av skjeggkre, og at det heller ikke var dokumentert at boligen hadde et verdiminus som utgjorde en vesentlig mangel.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.