Feil ved drenering – opplyst "ordnet" i 2014 – avhl. §§ 3-9 andre punktum og 4-12. (FinKN 2019-359)
- Selskap
- AmTrust
- Beløp i tvisten
- 1 500 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-9, avhl. § 4-12
- Stikkord
- drenering · opplysningssvikt · vesentlig mangel · egenerklæring · utbedring
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en enebolig fra 1966 der selger i egenerklæringsskjemaet skrev at det hadde vært problemer med dreneringen, men at dette ble ordnet i 2014 av faglærte. Verditaksten nevnte også at drenering var ordnet samme år. Etter overtakelsen fant kjøper ut at bare en kort strekning på fire meter av dreneringen faktisk var ny. Kjøper mente dette var opplysningssvikt og en vesentlig mangel. Selskapet mente kjøper bare kunne forvente en lokal utbedring, og at dreneringsarbeid uansett var påregnelig gitt boligens alder. Nemnda kom denne gangen til at det forelå en vesentlig mangel, og ga kjøper medhold. Utfallet skiller seg fra andre saker om eldre boliger fordi selgers konkrete formulering om at dreneringen var «ordnet» skapte en klar forventning hos kjøper om at hele dreneringen var utbedret, en forventning som ikke stemte med realiteten. Lærdommen for både selgere og kjøpere er at generelle og upresise formuleringer om utbedringsarbeid kan skape en berettiget forventning som går lenger enn det som faktisk er gjort, og at dette kan utløse ansvar selv når boligens alder i utgangspunktet tilsier at enkelte utbedringer er påregnelige.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En enebolig fra 1966 i Øksnes kommune ble solgt "som den er" for kr 1,5 mill. ved kjøpekontrakt datert den 20.4.18. Selger oppga i egenerklæringsskjemaet at det hadde vært problemer med dreneringen, og opplyste at "Det ble ordnet i 2014" av faglærte. I verditaksten ble det opplyst at oljetanken var gravd opp i 2014, samt "ordnet drenering". Kjøper oppdaget få dager etter overtakelsen at dreneringen kun var ny på en 4 meter lang strekning på en av boligens sider. Kjøper anførte at det forelå både opplysningssvikt og en vesentlig mangel. Selskapet avviste at det forelå opplysningssvikt da kjøper kun kunne forvente en lokalt utbedret drenering. Det ble også avvist at forholdet utgjorde en vesentlig mangel. Boligen var av en alder hvor utbedring av drenering i alle tilfelle måtte anses som påregnelig. Nemnda kom til at det forelå en vesentlig mangel, og ga kjøper medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.