Vannskade – skadeomfang – husleietap. (FinKN 2019-353)

Saken gjaldt omfattende vannskader i en bolig som følge av en lekkasje fra et blandebatteri. Selskapet erkjente at skaden var dekningsmessig og engasjerte takstmenn for å beregne kostnadene ved utbedring. Under prosessen ble kalkylen for utbedringskostnadene revidert flere ganger, og selskapet involverte etter hvert en ny takstmann. Til slutt konkluderte takstmennene med at skaden var tilstrekkelig utbedret, men sikrede var uenig og mente blant annet at flere gipsplater burde vært skiftet på grunn av fukteksponering, og at kompensasjonen for å måtte bo utenfor boligen i perioden ikke var tilstrekkelig. Nemnda vurderte de faglige vurderingene som lå til grunn for skadeoppgjøret og kom til at sikrede ikke hadde dokumentert et krav på ytterligere erstatning utover det som allerede var utbetalt. Saken viser at uenighet om skadeomfang etter vannskader ofte avgjøres på grunnlag av takstfaglige vurderinger, og at det kan være vanskelig for en forbruker å få gjennomslag for et høyere krav uten egen faglig dokumentasjon som motsier selskapets takstrapporter.