Uriktig opplysning om størrelse på bod – tilstrekkelig konkret opplysning? – avhl. § 3-8. (FinKN 2019-296)
- Selskap
- HDI Global Specialty
- Beløp i tvisten
- 4 050 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-8
- Stikkord
- uriktig opplysning · bod · budgivning · avhendingsloven · konkrete opplysninger
Hva saken handlet om
Saken handlet om en leilighet på 46 kvadratmeter i Oslo, solgt som den er for 4,05 millioner kroner. Under budgivningen spurte kjøperen om størrelsen på boligens bod, siden dette ikke var opplyst i salgsdokumentene. Selgeren svarte at hun trodde boden var cirka 10 kvadratmeter. Etter overtakelsen viste det seg at boden bare var 4,5 kvadratmeter, og kjøperen krevde erstatning med henvisning til at det var gitt en uriktig opplysning. Selskapet mente opplysningen var for vag og usikker til at kjøperen kunne basere seg på den som en garanti om boligens egenskaper. Nemnda var enig med selskapet i at opplysningen ikke var tilstrekkelig konkret til å utløse mangelsansvar, og saken ble avgjort i selskapets favør. Læringen for forbrukere er at uttalelser som inneholder usikkerhetsmarkører, som
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
Den aktuelle eiendommen er en 2-roms leilighet på 46 kvm i Oslo fra 2002 som ble solgt "som den er" sommeren 2018 for kr 4,05 mill. I forbindelse med budgivning etterspurte kjøper opplysninger om størrelsen på leilighetens bod, da dette ikke fremkom i salgsdokumentasjonen. Selger svarte at hun "tror boden er ca. 10 kvm". Etter overtakelsen oppdaget kjøper at boden var på 4,5 kvm, og reklamerte til selskapet. Kjøper anførte mangelsansvar som en følge av at det var gitt en uriktig opplysning, jf. avhl. § 3-8, mens selskapet på sin side anførte at opplysningen fremsto som vag, og at kjøper ikke kunne stole på at opplysningen var riktig. Nemnda kom til at det ikke forelå en mangel, og ga selskapet medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.