10 år gammelt bad – TG 2 – selgers kunnskap – avhl. §§ 3-7 og 3-9 andre punktum. (FinKN 2019-273)
- Selskap
- HDI Global Specialty
- Beløp i tvisten
- 1 750 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7, avhl. § 3-9
- Stikkord
- bad · TG 2 · tilstandsrapport · selgers kunnskap · vesentlig mangel · lekkasje
Hva saken handlet om
En tomannsbolig ble solgt "som den er" for 1,75 millioner kroner. Ved salget ble det opplyst at badet var totalrenovert i 2008 av faglærte på dugnad, og badet fikk tilstandsgrad TG 2 i tilstandsrapporten, noe som indikerer avvik som normalt bør utbedres. Etter overtakelsen oppdaget kjøperen en lekkasje fra vannrør inne i veggen og at badet var utett. Kjøperen mente selgeren hadde holdt tilbake opplysninger, og at boligen var i vesentlig dårligere stand enn det kjøperen hadde grunn til å forvente basert på det som ble opplyst. Selskapet avviste kravet og mente selgeren ikke hadde kjent til feilene ved badet, og at det heller ikke forelå en vesentlig mangel når man så på det samlede opplysningsbildet som ble gitt før salget. Nemnda vurderte spørsmålet om selgers kunnskap og om det totale opplysningsbildet var tilstrekkelig etter avhendingslovens regler om manglende opplysninger og vesentlig avvik. Nemnda kom til at det ikke forelå en mangel, og selskapet fikk medhold. Saken viser at en tilstandsrapport med TG 2 på et bad ikke automatisk gir kjøper rett til erstatning ved senere skader, dersom selger ikke kjente til feilene og opplysningene som ble gitt ellers var tilstrekkelige.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En tomannsbolig i Ørland kommune ble solgt "som den er" for kr 1,75 mill., og overtatt av kjøper den 20.6.18. Det ble opplyst ved salget at badet var totalrenovert i 2008 av faglærte på dugnad, og badet ble gitt TG 2 i tilstandsrapporten. Etter overtakelsen avdekket kjøper en lekkasje fra vannrør inne i veggen på badet og at baderommet var utett. Kjøper reklamerte til selskapet og anførte at selger hadde holdt tilbake opplysninger ved salget, og at boligen var i vesentlig dårligere stand enn hva kjøper hadde grunn til å regne med. Selskapet avviste kravet, og viste til at selger ikke hadde kjent til feil ved badet, og at det heller ikke forelå en vesentlig mangel basert på det totale opplysningsbildet som ble gitt i forbindelse med salget. Nemnda kom til at det ikke forelå en mangel, og ga selskapet medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.