Bad opplyst å være bygget iht. våtromsnormen – utmåling – avhl. §§ 3-8 og 4-12. (FinKN 2019-135)
- Selskap
- HDI Global Specialty
- Beløp i tvisten
- 13 000 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-8, avhl. § 4-12
- Stikkord
- våtromsnormen · bad · uriktig opplysning · utmåling · mangel · avhendingsloven
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en enebolig fra 2011 i Oslo med fire bad, solgt som den er for 13 millioner kroner i 2017. Før salget bekreftet selgeren overfor kjøperen at badene var oppført i henhold til våtromsnormen. Etter overtakelsen oppdaget kjøperen flere mangler, blant annet at badene ikke tilfredsstilte denne normen. Kjøperen mente det var gitt en uriktig opplysning som ga grunnlag for mangelskrav. Selskapet avviste kravet og anførte at kjøperen ikke kunne bygge på opplysningen fra selgeren siden det ikke fremgikk skriftlig av salgsdokumentasjonen at badene fulgte våtromsnormen. Nemnda var ikke enig i dette og kom til at det forelå en mangel etter avhendingsloven, siden en muntlig eller skriftlig bekreftelse fra selger om byggestandard normalt kan legges til grunn av kjøper. Det var dissens i nemnda når det gjaldt utmålingen av kjøperens krav, altså hvor stort beløp mangelen skulle prises til. Saken illustrerer at opplysninger som gis før avtaleinngåelse, også utenom den skriftlige salgsoppgaven, kan skape ansvar for selger dersom de senere viser seg å være uriktige, og at slike opplysninger kan være avgjørende for om det foreligger en mangel.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En enebolig fra 2011 i Oslo ble solgt "som den er" for kr 13 mill. i 2017. Boligen har fire bad, og selger bekreftet overfor kjøper før salget at badene var oppført i henhold til våtromsnormen. Kjøper oppdaget etter overtakelsen flere mangler, bl.a. at badene ikke var i tråd med våtromsnormen. Kjøper anførte at det var gitt en uriktig opplysning. Selskapet avviste kravet, og viste bl.a. til at kjøper ikke kunne stole på opplysningen fra selger, da det ikke fremkom av den skriftlige salgsdokumentasjonen at badene var i tråd med våtromsnormen. Nemnda kom til at det forelå en mangel, og ga kjøper medhold. Dissens ved utmålingen.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.