Uriktig tomtegrense – skjeggkre – avhl. §§ 3-7, 3-8, 3-9 andre pkt., 4-12 og 4-14. (FinKN 2019-1023)
- Selskap
- HDI Global Specialty
- Beløp i tvisten
- 1 100 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7, avhl. § 3-8, avhl. § 3-9, avhl. § 4-12, avhl. § 4-14
- Stikkord
- tomtegrense · skjeggkre · opplysningsplikt · verdiminus · dissens
Hva saken handlet om
Et rekkehus fra 1952 i Oslo ble solgt som den er for 8,75 millioner kroner. Etter overtakelsen fikk kjøper vite av kommunen at gjerdet rundt eiendommen sto på kommunens grunn, og at cirka 80 kvadratmeter av det inngjerdede arealet ikke tilhørte eiendommen. I tillegg oppdaget kjøper skjeggkre, og en meglervurdering anslo et verdiminus på 1,1 millioner kroner som følge av dette. Kjøper mente det forelå mangelfulle og uriktige opplysninger ved salget, samt en vesentlig mangel. Selskapet avviste kravet og pekte på at selger ikke kjente til de faktiske forholdene, at kjøper ikke kunne stole på at gjerdet viste riktig tomtegrense, og at det ikke var dokumentert reelt verditap knyttet til skjeggkre. Nemndas flertall ga selskapet medhold, men det var dissens. Saken viser at synlige fysiske forhold som gjerder ikke nødvendigvis er pålitelige indikatorer på eiendomsgrenser, og at kjøpere bør sjekke offisielle kartdata. Den viser også at krav om verditap ved skjeggkre må dokumenteres konkret for å føre frem.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
Et rekkehus fra 1952 i bydel Ullern i Oslo ble solgt "som den er" for kr 8,75 mill., og overtatt av kjøper den 3.4.18. Ved salget ble det bl.a. opplyst at boligen lå på en skjermet tomt som grenset til grøntområder og tursti. Etter overtakelsen ble kjøper opplyst av kommunen om at gjerdet rundt eiendommen sto inne på kommunens areal, og at ca. 80 kvm av tomten innenfor gjerdet ikke tilhørte kjøper. Kjøper oppdaget i tillegg skjeggkre i boligen, og innhentet en meglervurdering som anslo et verdiminus på kr 1,1 mill. som en følge av dette. Kjøper har anført at det ble gitt mangelfulle og uriktige opplysninger ved salget, og at boligen uansett har en vesentlig mangel. Selskapet har avslått kjøpers krav, og bl.a. vist til at selger ikke kjente til forholdene, at kjøper ikke kunne ha noen forventning om at gjerdet påviste tomtegrensen, og at det ikke forelå et verdiminus som en følge av skjeggkre. Nemndas flertall kom til at det ikke forelå noen mangel, og ga selskapet medhold. Dissens.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.