Brann – dømt for forsikringsbedrageri – fal. §§ 4-14 og 8-1, fjerde og femte ledd. (FinKN 2019-055)

Saken gjaldt en boligbrann der sikrede først forklarte at brannen hadde startet i et skap i gangen, men en sakkyndig rapport innhentet av selskapet konkluderte med at arnestedet mest sannsynlig var i stuen. Sikrede ble senere dømt for forsikringsbedrageri i lagmannsretten. Selskapet avslo erstatningen og sa opp forsikringsavtalen kort tid etter dommen, men før den var rettskraftig. Sikrede anførte at avslaget kom for sent i forhold til kravet om at selskapet skal reklamere uten ugrunnet opphold, og hevdet at selskapet i realiteten hadde bestemt seg lenge før dommen falt, slik at politiets etterforskning ikke egentlig hadde påvirket beslutningen. Nemnda kom til at selskapet hadde reklamert uten ugrunnet opphold. Spørsmålet om sikrede hadde gitt uriktige opplysninger under skadeoppgjøret ble ikke behandlet, siden dette falt utenfor nemndas mandat etter vedtektene. Saken viser at det stilles krav til selskaper om å reagere raskt etter at de får kunnskap om forhold som kan gi grunnlag for avslag eller oppsigelse, men at nemnda har begrenset kompetanse til å prøve spørsmål om straffbare handlinger som ligger utenfor dens mandat.