Flere forhold – omfattende rotteskader – dødsbo med oppussingsbehov – avhl. §§ 3-9 andre punktum, 4-12 og 4-14. (FinKN 2019-018)
- Selskap
- Protector
- Beløp i tvisten
- 10 600 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-9, avhl. § 4-12, avhl. § 4-14
- Stikkord
- rotteskader · dødsbo · vesentlig mangel · oppussingsbehov · fuktskader
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en eldre enebolig solgt av et dødsbo, hvor det ved salget var opplyst om et generelt oppussingsbehov og hvor tilstandsrapporten ga flere bygningsdeler lav tilstandsgrad. Kort tid etter overtakelsen oppdaget kjøper en sjenerende lukt som skyldtes at rotter i lang tid hadde hatt tilhold i boligen via et ødelagt avløpsrør i kjelleren. Det ble også avdekket flere fuktskader med ulike årsaker. Selskapet avviste ansvar og viste til at kjøper allerede var informert om oppussingsbehovet og de generelt lave tilstandsgradene. Nemnda vurderte forholdet etter bestemmelsen om boligens tilstand ved salg som den er, og kom til at de omfattende rotteskadene gikk klart utover det kjøper kunne forvente basert på informasjonen om generelt oppussingsbehov, slik at det forelå en vesentlig mangel. Kjøper fikk derfor delvis medhold. Saken illustrerer at en generell opplysning om oppussingsbehov ikke nødvendigvis dekker helt uventede og omfattende skader som skadedyrangrep, selv når boligen selges som den er av et dødsbo. For kjøpere er det viktig å merke seg at vesentlighetsvurderingen skjer konkret opp mot hva som faktisk var opplyst, ikke bare generelle formuleringer om tilstand.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En enebolig fra 1962 i Oslo ble solgt "som den er" av et dødsbo for kr 10,6 mill. i 2016. Det ble opplyst ved salget at boligen hadde et oppussingsbehov. Kort tid etter overtakelsen oppdaget kjøper en sjenerende lukt i boligen. Det viste seg at lukten kom fra rotter som hadde hatt tilhold i boligen i lang tid. Rottene hadde tilgang til boligen via et ødelagt avløpsrør i kjelleren. Det viste seg også at det var flere fuktskader med forskjellig årsak. Kjøper reklamerte til selskapet og anførte at boligen hadde en vesentlig mangel. Selskapet avviste ansvar, og viste til at kjøper hadde fått opplysning om at boligen hadde et oppussingsbehov og at de fleste bygningsdelene hadde fått TG 2 og TG 3 i tilstandsrapporten. Nemnda kom til at rotteskadene utgjorde en vesentlig mangel ved boligen, og ga kjøper delvis medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.