Fritidsbolig – brudd på utvendig vannledning – dødsbo – TG 2 og TG 3 – avhl. § 3-9 andre punktum. (FinKN 2018-954)
- Selskap
- AmTrust
- Beløp i tvisten
- 1 300 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-9
- Stikkord
- fritidsbolig · vannledning · dødsbo · tilstandsgrad · risikoopplysning · vesentlig mangel
Hva saken handlet om
En fritidsbolig fra 1974 ble solgt som den er fra et dødsbo, og det ble i salgsdokumentasjonen opplyst at typen rør i det utvendige ledningsnettet var ukjent. Etter overtakelsen oppdaget kjøper at det var brudd eller skade på den utvendige vannledningen, og reklamerte med krav om at dette utgjorde en vesentlig mangel. Selskapet avslo kravet og viste til at flere risikoopplysninger allerede var gitt i salgsdokumentasjonen, blant annet om at boligen kom fra et dødsbo og at rørtypen var ukjent. Disse opplysningene mente selskapet reduserte betydningen av det oppdagede avviket, slik at det ikke kunne anses som vesentlig. Nemnda var enig og konkluderte med at det ikke forelå en vesentlig mangel, og ga selskapet medhold.
Saken illustrerer hvordan risikoopplysninger i salgsoppgaven, som usikkerhet om rørtype og at boligen selges fra et dødsbo uten detaljert kunnskap om tilstanden, kan senke terskelen for hva som anses som en vesentlig mangel. Når kjøper på forhånd er advart om usikkerhet knyttet til bestemte deler av eiendommen, forventes det at kjøper tar høyde for at feil kan oppstå nettopp der. For kjøpere av eldre fritidsboliger, særlig fra dødsbo hvor selger har begrenset kunnskap om boligens historie, er lærdommen å lese slike risikoopplysninger nøye og eventuelt undersøke tekniske installasjoner før kjøp, ettersom senere problemer på disse punktene kan være vanskelige å få kompensert.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En fritidsbolig fra 1974 i Lurøy kommune ble solgt "som den er" for kr 1,3 mill., ved kjøpekontrakt datert 14.10.15. Ved salget ble det opplyst at det at eiendommen ble solgt for et dødsbo, og at det var ukjent type rør på utvendig ledningsnett. Etter overtakelsen oppdaget kjøper at det var brudd/skade på utvendig vannledning. Kjøper reklamerte til selskapet og anførte at det forelå en vesentlig mangel. Selskapet avslo og viste til at var gitt flere risikoopplysninger i salgsdokumentasjonen, slik at avviket ikke var vesentlig. Nemnda kom til at det ikke forelå en vesentlig mangel, og ga selskapet medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.