Dårlig drikkevann – opplyst om vann fra borehull – avhl. §§ 3-7, 3-8 og 3-9 andre punktum. (FinKN 2018-952)

Saken gjaldt en enebolig med privat vannforsyning fra borehull som ble solgt som den er. Etter overtakelsen oppdaget kjøper at drikkevannet var av dårlig kvalitet og inneholdt koliforme bakterier. Kjøper mente selger hadde brutt opplysningsplikten og at forholdet var en mangel, blant annet fordi en nabo bekreftet at selger tidligere hadde klaget på vannkvaliteten. Selskapet avviste kravet og pekte på at selger ikke kjente til noe avvik, og at opplysningen om privat vannkilde fra borebrønn i seg selv var en risikoopplysning som ga kjøper grunn til å undersøke forholdet nærmere. Nemnda kom til at det ikke lå noen mangel til grunn, og ga selskapet medhold.

Avgjørelsen viser at når selger opplyser om spesielle forhold ved en bolig, som privat vannforsyning, kan dette i seg selv fungere som en advarsel til kjøper om at det finnes en risiko forbundet med akkurat dette elementet. Kjøper bør derfor undersøke slike opplyste forhold grundig før kjøp, gjerne ved å teste vannkvaliteten selv dersom boligen har egen vannforsyning. Saken illustrerer også at det ikke er tilstrekkelig med indirekte bevis, som naboutsagn, for å fastslå at selger visste om et problem dersom selger selv benekter kunnskap om forholdet. For en vanlig boligkjøper er lærdommen at opplyste avvik fra det vanlige, som alternative vannkilder, bør undersøkes aktivt før avtale inngås, siden slike opplysninger reduserer selgers ansvar ved senere problemer.