Leiekontrakt til tilleggsareal – innvirkning – avhl. §§ 3-7 og 3-8. (FinKN 2018-949)

En enebolig fra 1836 ble solgt med opplysning om at det fantes en leiekontrakt med kommunen for et tilleggsareal på 14 kvadratmeter, med en årlig leie på 1179 kroner. Etter overtakelsen ble det klart at selger personlig, og ikke boligen, var part i leieavtalen. Kommunen godtok riktignok å overføre avtalen til kjøper, men satte samtidig ny leiepris til markedspris, som ble beregnet til 5000 kroner. Kjøper mente det var gitt mangelfulle og uriktige opplysninger om hvem som egentlig var part i avtalen, og om den reelle leieprisen fremover. Selskapet bestred dette og påpekte at det ikke var gitt løfter om at leieavtalen automatisk skulle følge eiendommen, og at den oppgitte leieprisen var korrekt på salgstidspunktet. Nemnda konkluderte med at det ikke forelå en mangel og ga selskapet medhold.

Saken belyser at opplysninger om avtaleforhold knyttet til en bolig må vurderes ut fra hva som faktisk var riktig da opplysningen ble gitt, ikke ut fra senere endringer. En økning i leiepris som følge av at avtalen måtte fornyes med ny part, ble ikke sett som en uriktig opplysning fra selgers side. For kjøpere er lærdommen at man bør undersøke grundig hvem som formelt er part i eventuelle tilleggsavtaler knyttet til eiendommen, og være forberedt på at slike avtaler kan endres i vilkår ved overføring til ny eier.