Uriktige opplysninger om hendelsesforløpet? – fal. § 8-1 fjerde og femte ledd. (FinKN 2018-945)

Saken gjaldt en bilskade som sikrede meldte som følge av en hjortepåkjørsel. Sikrede forklarte at hjorten hoppet ut i veien, ble truffet på siden av bilen og forsvant etter kollisjonen, og at han deretter kontaktet politiet. Skadene omfattet oppskraping og bulker over hele høyre side av bilen. Verkstedet som vurderte skadeomfanget mente imidlertid at slike skader ikke kunne stamme fra en hjortepåkjørsel. Selskapet fikk heller ikke bekreftet fra politiet at sikrede faktisk hadde tatt kontakt om hendelsen som beskrevet. På denne bakgrunn avslo selskapet erstatning og hevdet at sikrede hadde gitt uriktige opplysninger om hvordan skadene oppstod, noe som etter forsikringsavtaleloven kan frita selskapet for ansvar. Sikrede bestred dette og krevde full erstatning. Nemnda tok ikke stilling til hvem som hadde rett, men avviste saken fordi den fant at den ikke kunne avgjøres tilfredsstillende på bakgrunn av de bevisene som var fremlagt.

Saken viser at nemnda kan avvise saker der bevisbildet er for usikkert til å trekke en klar konklusjon, særlig i saker der det er påstand mot påstand om hendelsesforløpet og tekniske vurderinger som trekker i ulike retninger. For forsikringstakere er lærdommen at det er viktig å kunne dokumentere hendelsesforløpet så godt som mulig, for eksempel gjennom bilder fra skadestedet, vitner eller bekreftelse fra politiet, særlig når skadebildet kan virke uforenlig med den oppgitte skadeårsaken.