Feil ved avløpssystem – fullmektigsalg – avhl. §§ 3-7, 3-8 og 3-9 andre punktum. (FinKN 2018-937)
- Selskap
- Inter Hannover
- Beløp i tvisten
- 3 000 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7, avhl. § 3-8, avhl. § 3-9
- Stikkord
- avløp · fullmektigsalg · opplysningsplikt · vesentlig mangel · rørleggerarbeid
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en enebolig fra 1955 som ble solgt "som den er" for 3 millioner kroner gjennom fullmektig. Nesten to år etter overtakelsen oppdaget kjøper lekkasje av avløpsvann på plenen ved bruk av toalettet, og mente at selger hadde gitt mangelfulle eller uriktige opplysninger om boligens tilstand, samt at det forelå en vesentlig mangel. Det var i taksten gitt en generell opplysning om at vann- og avløpsledninger er et utsatt punkt i eldre bygninger, uten at rørleggerforholdene var nærmere inspisert. Selskapet avviste kravet og viste til at selger ikke hadde kjent til noen feil, og at det heller ikke forelå et vesentlig avvik fra det kjøper kunne forvente. Nemnda kom til at det ikke forelå noen mangel og ga selskapet medhold. Saken viser at generelle opplysninger om utsatte bygningsdeler i eldre hus kan være tilstrekkelige til å informere kjøper om risiko, og at manglende kunnskap hos selger om konkrete feil kan være avgjørende for om det foreligger en mangel. For kjøpere er lærdommen at man bør ta høyde for at eldre avløpssystemer kan svikte over tid, selv uten spesifikke advarsler om akkurat det problemet.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En enebolig i Askim kommune oppført i 1955 ble solgt "som den er" for kr 3 000 000 og overtatt av kjøper 30.9.16. Boligen ble solgt ved fullmektig. Det fremgikk av prospektet at boligen var tilknyttet offentlig vann og kloakk via privat fordelingsnett. Det ble i verditaksten gitt en generell opplysning om at vann- og avløpsledninger var et utsatt punkt ved eldre bygninger, ellers var rørleggermessige forhold ikke nærmere inspisert. Nesten to år etter overtakelsen opplevde kjøper lekkasje av avløpsvann på plenen ved bruk av toalettet. Kjøper reklamerte til selskapet og anførte at selger hadde gitt mangelfulle og uriktige opplysninger om boligen, og at den hadde en vesentlig mangel. Selskapet avviste kravet, og viste bl.a. til at selger ikke hadde kjent til noen feil ved boligen, og at det heller ikke forelå et vesentlig avvik. Nemnda kom til at det ikke forelå noen mangel, og ga selskapet medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.