Skade på septiktank – erstatningsoppgjøret – selskapets adferd. (FinKN 2018-909)

Saken gjaldt en skade på en septiktank som ble meldt til forsikringsselskapet i desember 2015. Selskapet sendte ikke ut takstmann på det tidspunktet, og sikrede engasjerte selv et firma som utførte arbeider over en lengre periode. Da arbeidene var ferdige, krevde sikrede erstatning for påløpte utgifter på over 300 000 kroner. Selskapet rekvirerte da takstmann, som vurderte at den dekningsmessige skaden kun utgjorde en mindre del av de totale kostnadene. Selskapet erkjente at det burde ha sendt takstmann tidligere, og utbetalte et tilleggsbeløp for å kompensere for dette, men avslo å dekke resten av kravet. Sikrede mente selskapets sene håndtering hadde ført til unødvendig store merutgifter og krevde full erstatning for restbeløpet. Nemnda vurderte at selskapet allerede hadde kompensert for den forsinkede oppfølgingen, og at sikrede ikke hadde dokumentert at ytterligere kostnader skyldtes selskapets forhold utover det som allerede var erstattet. Nemnda kom derfor til at sikrede ikke hadde krav på mer erstatning. Saken illustrerer at forsikringsselskaper kan bli ansvarlige for merkostnader som følge av forsinket skadebehandling, men at erstatningen for dette må stå i forhold til den faktiske merkostnaden som kan tilbakeføres til forsinkelsen. For kunder er lærdommen at det er viktig å dokumentere hvilke kostnader som skyldes forsinkelse fra selskapets side, og at et selskaps erkjennelse av feil ikke automatisk gir rett til å få dekket alle påløpte utgifter.