Dårlig drikkevann og underdimensjonert avløpsanlegg – opplyst om borebrønn og privat minirenseanlegg – avhl. §§ 3-7, 3-8 og 3-9 andre punktum. (FinKN 2018-847)
- Selskap
- AmTrust
- Beløp i tvisten
- 13 400 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7, avhl. § 3-8, avhl. § 3-9
- Stikkord
- drikkevann · avløpsanlegg · borebrønn · minirenseanlegg · vesentlig mangel
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en stor eiendom på Nesodden med enebolig fra 1911 og flere tilleggsbygninger, solgt som den er for 13,4 millioner kroner. Ved salget ble det opplyst at eiendommen hadde vann fra borehull med pumpehus fra 2014, og at avløpet gikk gjennom et privat minirenseanlegg. Etter overtakelsen ble det avdekket dårlig drikkevannskvalitet og at avløpsanlegget var underdimensjonert. Kjøperen mente det var gitt mangelfulle og uriktige opplysninger, og at forholdene uansett utgjorde en vesentlig mangel etter avhendingsloven. Selskapet avviste kravet og pekte på at selgeren ikke var kjent med problemene, og at forholdene ikke var alvorlige nok til å utgjøre en mangel sett i lys av den informasjonen som var gitt om eiendommen og prisen som ble betalt. Nemnda var enig med selskapet og fant at det ikke forelå noen mangel. Saken illustrerer at avvik ved tekniske installasjoner som vann og avløp ikke automatisk gir grunnlag for erstatning. Det avgjørende er om selgeren kjente til eller burde kjent til forholdene, og om avviket er så vesentlig at det går utover det kjøperen med rimelighet kunne forvente gitt eiendommens alder, pris og salgsbetingelser.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En eiendom i Nesodden kommune bestående av en enebolig fra 1911 og flere tilleggsbygninger ble solgt "som den er" for kr 13,4 mill., og overtatt av kjøper den 15.12.16. Ved salget ble det bl.a. opplyst at eiendommen hadde vann fra borehull, med et pumpehus fra 2014. Avløpsanlegget besto av et privat minirenseanlegg. Etter overtakelsen ble det avdekket avvik ved vannkvaliteten og dimensjoneringen av avløpsanlegget. Kjøper anførte at det var gitt mangelfulle og uriktige opplysninger om forholdene ved salget, og at avviket uansett utgjorde en vesentlig mangel. Selskapet bestred ansvar, og viste bl.a. til at selger var ukjent med forholdene, og at opplysningsbildet tatt i betraktning uansett ikke forelå en vesentlig mangel. Nemnda kom til at det ikke forelå noen mangel, og ga selskapet medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.