Skjeve gulv – avhl. §§ 3-7 og 3-9 andre punktum. (FinKN 2018-738)

Saken gjaldt en leilighet i Oslo fra 1976 solgt for kr 4,764 millioner inkludert fellesgjeld. Ved salget var det opplyst om en sprekk i boden, og megler hadde på e-post før salget informert om at styret i boligselskapet var kjent med sprekker og setningsskader i leiligheten. Etter overtakelsen oppdaget kjøper skjeve gulv i boligen og krevde prisavslag, med henvisning til at selger og megler måtte ha vært klar over forholdet. Selskapet avviste kravet og hevdet at selger selv ikke var kjent med at gulvene var skjeve. Nemnda kom til at det ikke forelå en mangel og ga selskapet medhold.

Saken viser at kunnskap om generelle setningsskader i en bygning ikke automatisk innebærer at selger må ha kjent til det konkrete avviket kjøper senere oppdager, som her skjeve gulv. Det må vurderes konkret hva selger visste eller burde ha visst, ikke bare hva som var kjent om bygningen generelt. For forbrukere illustrerer dette at det kan være krevende å bevise at selger hadde kunnskap om spesifikke feil, selv når det finnes dokumentasjon på at det generelt var kjent at bygningen hadde svakheter. Kjøpere bør derfor undersøke boligen grundig selv og ikke bare basere seg på generell informasjon om bygningens tilstand fra styret eller megler.