Taklekkasje – selgers kunnskap – takstmannsansvar? – avhl. §§ 3-7, 3-8 og 3-9 andre punktum. (FinKN 2018-695)
- Selskap
- Protector
- Beløp i tvisten
- 2 750 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7, avhl. § 3-8, avhl. § 3-9
- Stikkord
- taklekkasje · opplysningsplikt · fukt · as den er-klausul · avhendingsloven · mangel
Hva saken handlet om
En bolig fra rundt 1900 i Stavanger ble solgt som den er for 2,75 millioner kroner. I salgsdokumentene var det opplyst om normale ujevnheter i taket, at borebiller var påregnelig gitt boligens alder, og at taket var tekket med betongtakstein fra begynnelsen av 1980-tallet. Takkonstruksjonen fikk tilstandsgrad 2, mens selve taktekkingen fikk tilstandsgrad 1. Etter overtakelsen oppdaget kjøperen fuktmerker i taket over badet og krevde erstatning, med henvisning til at selger hadde brutt opplysningsplikten og at det forelå en vesentlig mangel etter avhendingsloven. Selskapet avviste kravet og mente opplysningsplikten var oppfylt, blant annet fordi det allerede var gitt risikoopplysninger om forhold som ufagmessig utførelse. Nemnda kom til at det ikke var grunnlag for å si at det forelå en mangel etter avhendingsloven, og ga selskapet medhold. Saken illustrerer at ved salg av eldre boliger som selges som de er, må kjøper i stor grad akseptere risiko for forhold som er beskrevet eller påregnelige gitt boligens alder og tilstand. Tydelige risikoopplysninger i salgsdokumentene og takstrapport kan redusere selgers og forsikringsselskapets ansvar for senere oppdagede feil, selv om de fører til fuktskader.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En bolig i Stavanger oppført i ca. 1900, ble solgt "som den er" for kr 2,75 mill., og overtatt av kjøper den 19.4.17. I salgsdokumentene ble det opplyst om normale ujevnheter i yttertak og at det ut fra alder var påregnelig med borebiller. Det var videre opplyst at taket var tekket med betongtakstein fra begynnelsen av 1980-tallet. Takkonstruksjonen ble gitt TG 2, mens taktekking ble vurdert til TG 1. Etter overtakelsen oppdaget kjøper fuktmerker i taket på baderommet. Kjøper anførte at selger hadde misligholdt sin opplysningsplikt og at det forelå en vesentlig mangel. Selskapet avviste ansvar i saken og viste til at opplysningsplikten ikke var brutt. Det var i tillegg gitt risikoopplysninger i salgsdokumentene, blant annet om ufagmessig utførelse. Nemnda kom til at det ikke forelå en mangel, og ga selskapet medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.