Endringer i barneforsikring – sykeforsikring eller livsforsikring – fal. § 12-7 fjerde ledd. (FinKN 2018-603)

Saken gjaldt en barneforsikring med uføredekning tegnet for et barn som senere utviklet en utmattelsessykdom. Etter at forsikrede ble syk, endret selskapet vilkårene slik at det ble innført en begrensning for dekning av smerte- og utmattelsestilstander. Spørsmålet for nemnda var om selskapet hadde rett til å gjøre denne endringen gjeldende for forsikrede, eller om uføredekningen måtte anses som en livsforsikring der endringsreglene er strengere. Selskapet mente produktet var utformet som en ettårig forsikring som kunne endres fritt fra år til år, mens forsikrede mente endringen ikke kunne ramme henne etter at hun allerede var syk. Nemnda kom til at selve uføredekningen i realiteten måtte klassifiseres som en livsforsikring, og at selskapet derfor ikke sto fritt til å endre vilkårene på samme måte som ved en ren skadeforsikring, selv om produktet formelt var bygget opp som ettårig. Forsikrede ble gitt medhold. Saken viser at klassifiseringen av en forsikringsdekning som liv- eller skadeforsikring har stor betydning for hvilke regler som gjelder for senere vilkårsendringer, og at forsikringsselskaper har begrenset adgang til å endre dekninger til ugunst for allerede syke forsikrede.