Advokatansvar – forsømmelse av oppdrag – foreldet krav etter fel. §§ 2,3 el. §§ 9, 10? (FinKN 2018-587)

Saken gjaldt et krav om advokatansvar rettet mot en advokat som var engasjert for å bistå med å få politiet til å gjenoppta etterforskningen av et dødsfall. Klageren mente advokaten hadde fakturert for bistand uten at det var utført tilsvarende arbeid, og at advokaten burde ha begjært seg oppnevnt som bistandsadvokat i saken, noe som ikke ble gjort. Spørsmålet for nemnda var om klagerens krav mot advokaten og dennes forsikringsselskap var foreldet etter reglene om foreldelse av skadeserstatningskrav. Nemnda vurderte når klageren hadde eller burde hatt nødvendig kunnskap om skaden og hvem som var ansvarlig for den. Nemnda kom til at klageren allerede på tidspunktet for de omtvistede fakturaene hadde eller burde skaffet seg slik kunnskap, og at kravet derfor var foreldet da det ble fremmet. Saken viser at foreldelsesfristen for erstatningskrav mot rådgivere som advokater løper fra det tidspunktet skadelidte fikk eller burde fått nødvendig kunnskap om skaden og ansvarsgrunnlaget, ikke fra et senere tidspunkt da forholdet ble tydeligere for klageren. Dette betyr at man ikke bør vente for lenge med å fremme krav dersom man har grunn til å tro at noe har gått galt i et oppdrag.