Frontkollisjon — bedøvende midler — avkortning — bal. §§ 4, 7 (4) bokstav b og fal. § 4-14. (FinKN 2018-534)

Saken gjaldt en skadelidt som ble skadet i en frontkollisjon mens vedkommende kjørte bil. Selskapet varslet full avkortning av erstatningen med henvisning til at skadelidte på skadetidspunktet var påvirket av medikamenter som svarte til en alkoholkonsentrasjon i blodet på 1,3 promille. Skadelidte anførte at medisinene var forskrevet av lege, og at kjøringen derfor var lovlig selv om den ga en tilsvarende påvirkningsgrad. Tvisten gjaldt om det var grunnlag for full avkortning av erstatningen, og om bestemmelsen i forsikringsavtaleloven om avkortning ved bruk av bedøvende midler kom til anvendelse i tillegg til reglene i bilansvarsloven. Nemnda vurderte forholdet konkret og kom til at skadelidte faktisk var påvirket av medikamenter på skadetidspunktet, og at det ikke forelå særlige grunner som talte for at skadelidte likevel skulle få erstatning. Nemnda bemerket også at reklamasjonsreglene i forsikringsavtaleloven ikke gjelder for avkortning som skjer etter bilansvarsloven. Selskapet fikk medhold i at full avkortning var riktig.

Saken viser at lovlig bruk av foreskrevne medikamenter ikke automatisk utelukker avkortning dersom påvirkningsgraden tilsvarer promillegrensen, og at reklamasjonsfrister etter forsikringsavtaleloven ikke nødvendigvis gjelder ved avkortning etter bilansvarsloven.