Vannstrømming til naboeiendommer som følge av overvann – avhl. §§ 3-7 og 3-9 andre punktum. (FinKN 2018-337)
- Selskap
- Protector
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7, avhl. § 3-9
- Stikkord
- overvann · reklamasjon · mangel · drenering · avhendingsloven
Hva saken handlet om
Saken gjaldt salg av en enebolig fra 1963 med garasje fra 1998 i Herøy kommune, solgt som den er for 3,2 millioner kroner. Etter overtakelsen opplevde kjøper at store mengder vann fra overvann strømmet fra eiendommen og ned mot naboeiendommene ved ett tilfelle. Kjøper mente det var holdt tilbake opplysninger ved salget og at det forelå en vesentlig mangel. Selskapet avviste kravet, blant annet fordi det mente det var reklamert for sent, og fordi selger ikke hadde kjennskap til problemet siden han bare hadde brukt boligen som fritidseiendom annenhver helg. Nemnda kom til at det ikke forelå en mangel, og selskapet fikk medhold.
Saken viser at en enkelthendelse med vannstrømming ikke nødvendigvis er tilstrekkelig til å utgjøre en mangel etter avhendingsloven, særlig når selger ikke kjente til eller hadde grunn til å kjenne til problemet. Det er heller ikke automatisk et brudd på opplysningsplikten dersom selger ikke har hatt løpende og fullstendig kjennskap til eiendommens tilstand, for eksempel fordi boligen kun ble brukt som fritidseiendom. For kjøpere er det viktig å være klar over at reklamasjon må skje innen rimelig tid etter at en feil blir eller burde blitt oppdaget, og at forsinket reklamasjon kan svekke et krav selv om det skulle foreligge en mangel.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En enebolig fra 1963 med garasje fra 1998 i Herøy kommune ble solgt "som den er" for kr 3,2 mill. ved kontrakt datert 17.8.15. Det ble opplyst i salgsprospektet at boligen hadde drenering fra oppføringsår, skrånende tomt og at selger hadde benyttet boligen til fritidseiendom annenhver helg siden han kjøpte denne i 2010. Kjøper oppdaget etter overtakelse ett tilfelle av at store mengder vann strømmet fra eiendommen og ned mot naboeiendommene. Det ble anført at det var holdt tilbake opplysninger ved salget, samt at det forelå en vesentlig mangel. Selskapet avviste kravet, og anførte at det var reklamert for sent. Selskapet viste til at selger uansett ikke hadde kjennskap til problemet, og at det var gitt risikoopplysninger ved salget. Nemnda kom til at det ikke forelå en mangel, og ga selskapet medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.