Boligkjøperforsikring — sannsynlig at det foreligger en mangel? — feil ved el-anlegg — passivitet? (FinKN 2018-278)
- Selskap
- HELP Forsikring
- Stikkord
- boligkjøperforsikring · el-anlegg · egenerklæring · passivitet · bistandsplikt
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en boligkjøperforsikring der sikrede hadde kjøpt en leilighet fra 1988. I selgers egenerklæring stod det at det var lagt nytt el-anlegg på kjøkkenet i forbindelse med kjøkkenrenovering, og at el-anlegget for leiligheten var testet og funnet i orden uten jordfeil. Etter overtakelsen oppdaget sikrede at det manglet jording på badet. Selskapet, som ga bistand under boligkjøperforsikringen, reklamerte først til eierskifteforsikringen på sikredes vegne, men avsluttet senere saken fordi det etter selskapets vurdering ikke var sannsynlig at et mangelskrav ville føre frem. Selskapet mente opplysningen om el-anlegget bare gjaldt kjøkkenet, at en eventuell uriktig opplysning ikke hadde påvirket avtalen, og at kravet uansett var bortfalt på grunn av passivitet. Nemnda var ikke enig i denne vurderingen, og kom til at selskapets avslag på videre bistand ikke var berettiget. Sikrede fikk dermed medhold. Saken viser at forsikringsselskaper som gir bistand under boligkjøperforsikring må gjøre en forsvarlig vurdering før de avslutter en sak, og at formuleringer i egenerklæringer må tolkes i sin fulle kontekst og ikke innskrenkes uten god grunn.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
Sikrede (kjøper) kjøpte en leilighet i Oslo fra 1988, og tegnet boligkjøperforsikring hos selskapet i forbindelse med kjøpet. Selger hadde opplyst i egenerklæringen at det i forbindelse med montering av nytt kjøkken ble lagt opp nytt el-anlegg på kjøkkenet. I den påfølgende setningen opplyste selger "El-anlegg for leiligheten ble testet og funnet i orden, ingen jordfeil". Sikrede oppdaget etter overtakelsen manglende jording på badet. Selskapet reklamerte først overfor eierskifteforsikringen, men avsluttet senere saken ettersom det ikke var sannsynlig at et mangelskrav ville føre frem. Selskapet har i hovedsak anført at opplysningen om el-anlegget må forstås slik at den kun gjaldt kjøkkenet, at en eventuell uriktig opplysning ikke ville ha virket inn på avtalen, og at et krav uansett har falt bort som en følge av passivitet. Nemnda kom til at selskapets avslag på videre bistand under boligkjøperforsikringen ikke var berettiget, og ga sikrede medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.