Støy fra nabohund – muntlige opplysninger – avhl. §§ 3-7, 3-8, og 3-9 andre punktum. (FinKN 2018-276)

Saken dreide seg om en rekkehusleilighet solgt "som den er", der kjøper etter overtakelsen opplevde støy fra en nabohund som bjeffet og ulte, særlig på dagtid. Kjøper hadde før kjøpet spurt megler om støy fra naboer, og fikk beskjed om at dette ikke var et problem. Kjøper anførte også at selger på overtakelsen hadde nevnt hundens bjeffing, men dette ble bestridt av selger. Tvisten gjaldt om selger hadde brutt sin opplysningsplikt etter avhendingsloven, og om det var gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger som kunne gi grunnlag for mangelsansvar. Selskapet avviste kravet og pekte på at selger selv ikke hadde opplevd støyproblemer i sin eiertid. Siden nemnda behandler saker skriftlig og det var uenighet om hva som faktisk ble sagt på overtakelsen, kom nemnda til at det ikke var sannsynliggjort noe mangelsansvar, og ga selskapet medhold. Saken viser hvor krevende det kan være å bevise muntlige opplysninger og hendelser som ikke er dokumentert skriftlig i en klagesak. For kjøpere er det en påminnelse om at det er vanskelig å vinne saker som bygger på uenighet om muntlige samtaler, når den skriftlige bevisføringen ikke gir klare svar.