Feil ved 19 år gammelt tak — tvist om utbedringsmetode — avhl. § 3-9 andre punktum. (FinKN 2018-274)

Saken gjaldt en enebolig fra 1989 som ble solgt "som den er". Etter overtakelsen oppdaget kjøper at taket var feilkonstruert med diffusjonstett papp uten tilstrekkelig lufting, noe som førte til kondens. Spørsmålet nemnda måtte avgjøre var om avviket var så stort at det utgjorde en vesentlig mangel etter avhendingsloven § 3-9 andre punktum. Kjøper mente utbedringskostnadene, som utgjorde over 5 prosent av kjøpesummen, var vesentlige, og at det ikke var forventbart å måtte skifte tak fra midten av 1990-tallet med god tilstandsgrad. Selskapet mente derimot at skadene kunne utbedres lokalt til en lavere kostnad, om lag 3,4 prosent av kjøpesummen, og at dette ikke var nok til å utgjøre en vesentlig mangel. Nemnda fant at det ikke var dokumentert at avviket var vesentlig, og ga selskapet medhold. Saken illustrerer at ved boligkjøp "som den er" må avviket mellom boligens tilstand og hva kjøper kunne forvente være betydelig for at det skal foreligge en mangel. Beregningen av utbedringskostnadenes andel av kjøpesummen er sentral, og ulike vurderinger av hvilken utbedringsmetode som er nødvendig kan gi svært forskjellig utfall. For kjøpere er det viktig å være klar over at eldre boligdeler med noe slitasje normalt ikke i seg selv gir grunnlag for mangelskrav.