Arealsvikt — 7,6 % av 273 kvm (BRA) — innvirket? — avhl. § 3-8. (FinKN 2018-253)
- Selskap
- Protector
- Beløp i tvisten
- 3 000 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-8
- Stikkord
- arealsvikt · bruksareal · innvirkning · avhendingsloven · mangel
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en enebolig som ble solgt for 3 millioner kroner, der bruksarealet var oppgitt til 273 kvadratmeter. Ved et senere videresalg ble arealet målt til 252 kvadratmeter, altså et avvik på 21 kvadratmeter, som utgjorde 7,6 prosent av oppgitt areal. Kjøperen mente dette var en uriktig opplysning som ga grunnlag for mangelsansvar for selskapet. Selskapet avviste kravet og mente avviket var for lite til å utgjøre en mangel, og at det uansett ikke var sannsynlig at opplysningen hadde påvirket avtalen. Nemndas flertall var enig med selskapet i at det ikke forelå mangelsansvar, men det var dissens i saken, noe som viser at spørsmålet ikke var helt opp til klart svar. Avgjørende var blant annet vurderingen av om et avvik i denne størrelsesordenen er tilstrekkelig alvorlig til å utgjøre en mangel etter avhendingsloven, og om det er sannsynlig at kjøperen ville handlet annerledes dersom riktig areal var opplyst. For forbrukere illustrerer saken at ikke ethvert arealavvik gir rett til erstatning, selv om det kan oppleves som en viss svikt i forhold til det som ble opplyst ved kjøpet.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En landlig beliggende enebolig i Nes kommune oppført i 1971 ble solgt "som den er" for kr 3.000.000 ved kjøpekontrakt av 13.11.15. Primærarealet (p-rom) ble oppgitt til 202 kvm og bruksarealet (BRA) til 273 kvm. Tomteareal var på 2.749 kvm. Ved videresalg av boligen i 2017 ble BRA målt til 252 kvm. Dette tilsvarte et avvik på 21 kvm BRA, som forholdsmessig utgjorde 7,6 %. Kjøper anførte at det forelå mangelsansvar for selskapet, da det var gitt en uriktig opplysning om boligens bruksareal. Selskapet avviste ansvar, og viste til at avviket var for lite til å utgjøre en mangel og at innvirkningskriteriet uansett ikke var oppfylt. Nemndas flertall kom til at det ikke forelå mangelsansvar for selskapet. Dissens.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.