Bod og parkeringsplass — motstrid mellom faktisk bruk og seksjoneringsbegjæring — muntlige opplysninger på visning — avhl. §§ 3-7, 3-8 og 3-10. (FinKN 2018-252)
- Selskap
- Protector
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7, avhl. § 3-8, avhl. § 3-10
- Stikkord
- seksjonering · bod · parkeringsplass · opplysningsplikt · kjennskap før avtale
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en leilighet der det var motstrid mellom seksjoneringsbegjæringen og hvordan bod og parkeringsplass faktisk ble brukt. Kjøper oppdaget forholdet allerede under visning, og tok det opp med megler, som skal ha sagt at det kunne ordnes etter overtakelse. Etter overtakelsen viste det seg at naboen som brukte den tiltenkte boden og parkeringsplassen ikke ville godta et bytte. Kjøper mente dette utgjorde en mangel som følge av at megler ikke hadde gitt tilstrekkelig eller riktig informasjon. Selskapet avviste kravet med henvisning til at kjøper var kjent med forholdet før avtalen ble inngått, og at det derfor ikke kunne gjøres gjeldende som mangel etter avhendingsloven § 3-10 første ledd. Nemnda la avgjørende vekt på at kjøper hadde kunnskap om avviket mellom papirer og faktisk bruk før kjøpet, og at dette i utgangspunktet avskjærer retten til å gjøre gjeldende mangel senere. Konklusjonen ble at det ikke forelå en mangel, og selskapet fikk medhold. Lærdommen for forbrukere er at forhold man blir gjort oppmerksom på før kjøpet, og som man velger å gå videre med i tillit til muntlige forsikringer, kan være vanskelige å gjøre gjeldende som mangel senere. Det er viktig å få avklart og eventuelt skriftliggjort slike forbehold eller løsninger før avtalen signeres, særlig når tredjeparter som naboer er involvert i en mulig løsning.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
Under visning av en 3-roms leilighet fra 2005 i Larvik, oppdaget kjøper at det var motstrid mellom seksjoneringsbegjæringen og faktisk bruk av bod og parkeringsplass. Dette ble tatt opp med megleren som ifølge kjøper uttalte at dette ville kunne la seg ordne etter overtakelsen. Naboen som brukte tiltenkte bod og parkeringsplass motsatte seg et bytte, og kjøper reklamerte til selskapet. Kjøper anførte at det forelå en mangel som følge av opplysningssvikt fra meglers side. Selskapet avviste ansvar da kjøper hadde vært kjent med forholdet før avtaleinngåelse, jf. avhl. § 3-10 første ledd. Nemnda kom til at det ikke forelå noen mangel, og ga selskapet medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.