Legemiddelskade – bivirkning – diabetes - foreldelse – FEL § 9. (FinKN 2018-162)

Saken gjaldt krav om erstatning for en legemiddelskade, der klageren mente at diabetes var en bivirkning av en forsøksbehandling hun hadde mottatt. Legemiddelforsikringspoolen bestred kravet med henvisning til at det var foreldet. Det sentrale spørsmålet for nemnda var når klageren fikk eller burde fått kunnskap om skaden og en mulig sammenheng med behandlingen, ettersom dette er avgjørende for når foreldelsesfristen begynner å løpe. Etter en grundig gjennomgang av sakens dokumenter kom nemnda til at klageren allerede i 2001 hadde kunnskap om diagnosen diabetes og om at det kunne være en sammenheng med forsøksbehandlingen hun hadde fått. Siden kravet ble fremmet lang tid etter dette tidspunktet, konkluderte nemnda med at kravet var foreldet, og legemiddelforsikringspoolen ble gitt medhold. Saken illustrerer et viktig prinsipp innen erstatningsrett: fristen for å fremme krav løper ikke fra skaden oppstår, men fra det tidspunktet skadelidte fikk eller burde fått nødvendig kunnskap om skaden og dens mulige årsak. For forsikringstakere er lærdommen at det er viktig å fremme krav relativt raskt etter at man blir klar over en mulig sammenheng mellom en behandling og en skade, selv om man ikke er helt sikker på årsaksforholdet, for å unngå at kravet foreldes.