Tap av smykker fra lukket veske– sannsynliggjort tyveri? (FinKN 2018-139)

Saken gjaldt tap av smykker under en reise til Venezia. Smykkene lå i en lukket pung inni en veske med glidelås, og forsikringsselskapet avslo kravet fordi det mente det ikke var sannsynliggjort at tapet skyldtes tyveri. Selskapet pekte blant annet på tidsforløpet fra vesken sist var åpnet til tapet ble oppdaget som et argument mot at det dreide seg om et dekningsmessig tyveri, og antydet at smykkene kunne ha blitt mistet eller glemt et sted i stedet. Sikrede forklarte i detalj hvordan vesken ble håndtert gjennom dagen, at den kun ble åpnet to ganger, og at det ved siste anledning var flere personer i nærheten og at hans kone ble distrahert like før pungen ble borte. Nemndas flertall vurderte denne forklaringen som troverdig og sammenhengende, og la til grunn at det var mer sannsynlig at smykkene var stjålet enn at de var tapt på annen måte. Konklusjonen ble at sikrede hadde sannsynliggjort et dekningsmessig tyveri, og fikk medhold. For vanlige forsikringskunder illustrerer saken at man ikke nødvendigvis må bevise et tyveri hundre prosent, men at det er tilstrekkelig å gjøre det sannsynlig gjennom en detaljert og konsistent beskrivelse av hendelsesforløpet. Det er derfor viktig å kunne gi en nøyaktig og logisk forklaring på hvordan og når verdisakene forsvant, ettersom dette er avgjørende for nemndas vurdering av bevisbildet i tyverisaker.