Dårlig drikkevann fra privat brønn — dødsbo — avhl. §§ 3-7 og 3-9 andre punktum. (FinKN 2018-126)

Saken gjaldt en bolig i Tysvær kommune som ble solgt fra et dødsbo for 2 370 000 kroner, hvor det var opplyst i salgsoppgaven at boligen hadde privat vannforsyning. Etter overtakelsen oppdaget kjøperen misfarget og dårlig drikkevann fra brønnen, og reklamerte kort tid etterpå. Kjøper hevdet at det forelå opplysningssvikt fordi tidligere eiere, herunder avdøde og tidligere salgsledd, kjente til problemer med vannkvaliteten, og mente arvingene også måtte ha visst om dette. Selskapet avviste ansvar og pekte på at arvingene selv benektet å ha kjent til vannproblemene, og at boligen ble solgt fra et dødsbo hvor arvingenes kunnskap om den faktiske tilstanden naturlig nok kan være begrenset. Selskapet mente også at kjøper uansett hadde overtatt risikoen forbundet med bruk av privat brønn ved kjøpet. Nemnda kom til at det ikke var tilstrekkelig bevist at selger, altså dødsboet gjennom arvingene, faktisk kjente til eller burde kjent til vannproblemene på salgstidspunktet, og at det derfor ikke forelå en mangel etter avhendingsloven. Selskapet fikk medhold. Saken illustrerer at ved salg fra dødsbo er det arvingenes egen kunnskap som er relevant, og at kjøper av eiendom med privat vannforsyning normalt bærer en viss risiko for vannkvaliteten selv.