Setninger i støttemur – avhl. § 3-9 andre punktum. (FinKN 2018-026)

Saken gjaldt salg av en enebolig fra 1917, solgt som den er for 2 650 000 kroner. Kort tid etter overtakelsen oppdaget kjøper at fyllmassene i en steinstøttemur som holdt jordmassene for innkjørsel og garasje var i ferd med å renne bort. Kjøper innhentet tre rapporter som konkluderte med pågående setninger i grunnen og at muren var i ferd med å gli ut, mens selskapets egen rapport kom til motsatt konklusjon. Kjøper mente forholdet gjorde eiendommen vesentlig dårligere enn forventet, og pekte på at eiendommen var markedsført som oppgradert og ombygget i 1988 uten negative opplysninger om muren, samt at utbedringskostnadene utgjorde om lag 6,7 prosent av kjøpesummen. Selskapet mente muren måtte anses å stamme fra byggeåret 1917, og at slitasje og behov for utbedring dermed var påregnelig for en så gammel konstruksjon. Nemnda la vekt på boligens alder og kom til at forholdet ikke innebar en vesentlig mangel etter avhendingsloven, og selskapet fikk medhold. Saken viser at alder på eldre konstruksjoner som støttemurer tillegges betydelig vekt når det skal avgjøres om et forhold utgjør en vesentlig mangel.