Feil fall på badegulv — reklamasjonsfrist — reklamasjonens innholdskrav – avhl. § 4-19 første og tredje ledd. (FinKN 2018-024)

Saken gjaldt en leilighet i Oslo bygget i 1899 med nyere bad, solgt for 3,9 millioner kroner «som den er». Etter overtakelse oppdaget kjøper at vann samlet seg under toalettet ved dusjbruk. Selger bekreftet i etterkant at han kjente til problemet, men mente det ikke var alvorlig siden badet kun hadde dusjforheng. Kjøper reklamerte til selskapet flere måneder etter at forholdet ble avdekket og etter kontakt med selger. Selskapet avviste kravet, dels fordi reklamasjonen kom for sent, og dels fordi eventuell opplysningssvikt ikke kunne ha virket inn på avtalen gitt at det allerede var gitt negative opplysninger om badet ved salget. Nemnda konkluderte med at kjøper hadde reklamert for sent etter avhendingsloven § 4-19, og ga selskapet medhold.

Læringen for forbrukere er at reklamasjonsfristen etter avhendingsloven løper fra man burde ha oppdaget eller fått kunnskap om en mangel, og at det er viktig å reklamere skriftlig og innen rimelig tid etter at man har grunn til å tro at det foreligger en mangel. Å vente for lenge med å sende en formell reklamasjon til forsikringsselskapet, selv om man har vært i dialog med selger, kan medføre at kravet tapes uavhengig av om mangelen faktisk foreligger. Saken illustrerer også at negative opplysninger gitt ved salget kan svekke betydningen av senere anførte mangler ved samme del av boligen.