Rotteskader — reklamasjonsfristens utgangspunkt — avhl. §§ 3-9 andre punktum og 4-19 første ledd. (FinKN 2017-767)
- Selskap
- AmTrust
- Beløp i tvisten
- 1 136 654 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-9, avhl. § 4-19
- Stikkord
- skadedyr · rotteskader · reklamasjonsfrist · vesentlig mangel · skjulte skader
Hva saken handlet om
En leilighet i Bergen ble solgt med opplysning om at det tidligere hadde vært rotter i bakgården, men at tiltak var gjort. Etter overtakelsen oppdaget kjøper rotteskader i boligen og reklamerte til selskapet. Først ble skadene antatt begrenset, men videre undersøkelser avdekket at de skjulte skadene var langt større enn antatt, med betydelig høyere utbedringskostnad. Selskapet avviste kravet og hevdet at kjøper hadde reklamert for sent, og at skadene uansett ikke utgjorde et vesentlig avvik fra det kjøper kunne forvente. Nemnda vurderte reklamasjonsfristens utgangspunkt og kom til at fristen løper fra da kjøper fikk eller burde fått kunnskap om det fulle omfanget av skaden, ikke bare de første, mindre skadene. Nemnda fant videre at det forelå en vesentlig mangel og tilkjente kjøper prisavslag. Saken viser at reklamasjonsfristen kan løpe på nytt eller forlenges når det oppdages nye, vesentlig større skader enn først antatt, og at kjøpere ikke automatisk mister retten til å klage bare fordi de reagerte på et tidligere, mindre problem. For forbrukere er det viktig å melde fra så snart nye forhold avdekkes under utbedring.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En leilighet i Bergen, oppført i 1892 men innredet til bolig i 1998, ble solgt for kr 3.520.000 i 2013. Ved salget ble det opplyst at det hadde vært observert rotter i bakgården, men at det var gjort tiltak for å bli kvitt disse. Sameiet hadde tidligere hatt avtale med et skadedyrfirma, men det hadde i den siste tiden ikke vært behov for dette. Kjøper reklamerte til selskapet den 9.1.15 over rotteskader i boligen. Det ble først antatt at skadene kunne utbedres lokalt for kr 226.657. Ved videre undersøkelser viste det seg imidlertid at de skjulte skadene var store og utbedringskostnadene beløp seg til kr 1.136.654. Kjøper anførte at boligen var i vesentlig dårligere stand. Selskapet avviste ansvar og anførte at kjøper hadde reklamert for sent, og at det uansett ikke forelå et vesentlig avvik. Nemnda kom til at det forelå en vesentlig mangel, og tilkjente kjøper et prisavslag.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.