Feil ved 12 år gammelt bad — 4,2 % av kjøpesummen — avhl. § 3-9 andre punktum. (FinKN 2017-745)
- Selskap
- Inter Hannover
- Beløp i tvisten
- 218 500 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-9
- Stikkord
- bad · vesentlighet · fuktskade · kvantitativt avvik · alder på våtrom
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en leilighet fra 1907 der badet var fra 2004 med støpt gulv på membransystem, pvc-sluk og fliser. Kort tid etter overtakelsen oppdaget kjøper et fuktmerke bak en list mellom kjøkken og bad. Kjøper mente det forelå et vesentlig avvik fra det som kunne forventes, og viste til at utbedringskostnadene utgjorde 4,2 prosent av kjøpesummen. Selskapet mente badet var av en alder der utbedring og renovering må forventes, og at det kvantitative avviket ikke var stort nok til å utgjøre en vesentlig mangel. Nemnda var enig med selskapet og fant at det ikke forelå en vesentlig mangel. Saken viser at alderen på våtrom har betydning for hvor mye kjøper kan forvente at det skal vare uten utbedringer, og at prosentandeler rundt fire til fem prosent av kjøpesummen normalt ligger i grenseland for hva som anses vesentlig etter avhendingsloven. For forbrukere er lærdommen at alder og opplysninger om byggeår for bad og våtrom bør vurderes nøye, ettersom eldre installasjoner naturlig kan trenge oppgradering uten at dette automatisk gir grunnlag for et mangelskrav overfor selger eller selgers forsikring.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En leilighet i Oslo oppført i 1907 ble solgt "som den er" for kr 5.150.000 og overtatt av kjøper 20.6.16. I verditaksten fremgikk det at badet hadde støpt gulv på membransystem, pvc-sluk og fliser fra 2004. Kort tid etter overtakelsen avdekket kjøper et fuktmerke bak en list på veggen mellom kjøkkenet og badet og reklamerte til selskapet. Kjøper anførte at det forelå et vesentlig avvik fra forventbar stand. Det ble vist til at utbedringskostnadene utgjorde 4,2 % av kjøpesummen, og at kjøper ut fra den informasjonen som ble gitt kunne forvente at badet ville vare i mange år til. Selskapet avviste ansvar og viste til at badet lå tett opp mot det intervall der det ikke er upåregnelig med utbedringer og renovering, samt at det ikke forelå et tilstrekkelig kvantitativt avvik. Nemnda kom til at det ikke forelå en vesentlig mangel, og ga selskapet medhold.
ANTATT ØKONOMISK OMFANG: krav om prisavslag på kr 218.500 samt forsinkelsesrente.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.