Unntak for behandlingsutgifter som skyldes bruk/misbruk av alkohol – fal. §§ 11-2 og 13-6. (FinKN 2017-722)

Saken gjaldt en forsikret som kollapset på et hotellrom i USA og ble innlagt på sykehus. Selskapet mente innleggelsen skyldtes høy promille, og avslo å dekke behandlingsutgiftene under reiseforsikringen med henvisning til et vilkår som unntok dekning for behandling som følge av alkoholbruk. Det springende punktet var at dette unntaket ikke var inntatt i selve forsikringsbeviset, bare i de fullstendige vilkårene. Nemnda vurderte om selskapet likevel kunne påberope seg begrensningen, og kom til at unntaket var en objektiv begrensning i dekningen som rettet seg mot en konkret fare, slik loven regulerer i fal. § 13-6. Fordi denne typen begrensninger må fremgå av forsikringsbeviset for at selskapet skal kunne gjøre den gjeldende, og det ikke var gjort her, kunne selskapet ikke bruke unntaket til å avslå kravet. Forsikrede fikk derfor medhold. Saken viser at forsikringsselskaper må sørge for at viktige begrensninger i dekningen faktisk fremgår av forsikringsbeviset, ikke bare av vilkårene, og at kunder kan ha rett til dekning selv om det finnes unntak i det fulle vilkårssettet, dersom disse ikke er tilstrekkelig kommunisert i beviset de faktisk mottar.