Vannansamling i garasje — selgers opplysningsplikt — avhl. §§ 3-7 og 3-8. (FinKN 2017-682)
- Selskap
- Protector
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7, avhl. § 3-8
- Stikkord
- garasje · vannansamling · opplysningsplikt · dissens · fall
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en enebolig fra 2007 solgt som den er, der kjøper etter en snøsmeltingsperiode opplevde at vann rant inn i garasjen på grunn av feil fall. Kjøper mente selger kjente til problemet uten å ha opplyst om det ved salget, og at dette var en opplysning som kunne påvirket avtalen. Selskapet avviste ansvar og anførte at selger ikke betraktet vannansamlingen som noe problem, og at en slik opplysning uansett ikke ville hatt betydning for avtalen. Nemndas flertall kom til at det ikke forelå en mangel, mens det var dissens i saken. Avgjørelsen viser at det ikke er tilstrekkelig at selger har vært klar over et forhold ved boligen, dersom forholdet ikke ansees som tilstrekkelig alvorlig eller relevant til at det utløser opplysningsplikt. Samtidig viser dissensen at slike saker kan være tvilsomme og at nemndsmedlemmer kan vurdere terskelen for opplysningsplikt forskjellig. For kjøpere er lærdommen at mindre og tilsynelatende ubetydelige forhold ikke alltid gir grunnlag for mangelskrav selv om selger var klar over dem.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En enebolig i Nøtterøy kommune oppført i 2007 ble solgt "som den er" for kr 5.550.000 og overtatt av kjøper 29.10.15. Ved snøsmelting våren 2016 opplevde kjøper at det rant vann inn i garasjen grunnet feil fall, og innhentet et pristilbud på utbedring av forholdet. Kjøper reklamerte til selskapet og anførte at det forelå opplysningssvikt knyttet til problemer med vannansamling i garasjen. Det ble vist til at selger kjente til forholdet uten at dette ble videreformidlet ved salget, og at opplysning om vannansamling i garasjen er egnet til å virke inn på avtalen. Selskapet avviste ansvar og viste til at selger ikke anså vannansamlingen som et problem og at en slik opplysning uansett ikke ville ha fått noen innvirkning på avtalen. Nemndas flertall kom til at det ikke forelå en mangel. Dissens.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.