Advokatansvar – håndtering av utbetalt forlikssum fra forsikringsselskap – uaktsomhet - Økonomisk tap? (FinKN 2017-647)
- Selskap
- AIG
- Stikkord
- advokatansvar · forlikssum · ulovlighetsmangler · økonomisk tap · fullmakt · boligsameie
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en klage mot en advokat i forbindelse med håndteringen av en forlikssum utbetalt fra et forsikringsselskap under en eierskifteforsikring. Klager hadde kjøpt en leilighet i et boligsameie som nylig var oppdelt fra tre til fem seksjoner, men det ble senere avdekket at oppdelingen ikke var byggemeldt og dermed utgjorde en ulovlighetsmangel ved eiendommen. En advokat ble engasjert i saken, og det ble oppnådd et forlik med forsikringsselskapet under eierskifteforsikringen. Forliksbeløpet ble utbetalt til boligsameiet og brukt til å utbedre de ulovlige forholdene. Klager mente imidlertid at advokaten hadde representert ham personlig og ikke sameiet, og at han derfor hadde rett på en tredjedel av forliksbeløpet direkte til seg selv.
Nemnda vurderte hvem advokaten faktisk hadde representert i saken, og kom til at det var sameiet, ikke klager personlig, som var advokatens klient i forliksforhandlingene. Nemnda la også til grunn at klager uansett ikke hadde lidt noe økonomisk tap som følge av hvordan forliksbeløpet ble disponert, siden pengene ble brukt til å rette opp manglene ved eiendommen han selv eide en andel av. Selskapet, her advokatens ansvarsforsikrer, ble derfor gitt medhold.
Saken viser at det ved eierskifteforsikring og forlik med sameier er viktig å klargjøre hvem som representeres, og at et krav om ansvar forutsetter et påvisbart økonomisk tap.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
Klager kjøpte i 2012 en leilighet i N. boligsameie, som nylig var blitt oppdelt til fem seksjoner. Etter kjøpet ble det avdekket at det forelå ulovlighetsmangler ved eiendommen idet oppdelingen av sameiet fra tre til fem seksjoner ikke var byggemeldt. Adv. V. ble engasjert. I sakens anledning ble det inngått forlik med Protector Forsikring under foreliggende eierskifteforsikring. Avtalt forliksbeløp ble utbetalt til sameiet og ble benyttet til å utbedre ulovlighetsmanglene. Klager bestred at adv. V representerte sameiet fremfor han, og anførte at 1/3 av forliksbeløpet skulle ha vært utbetalt til ham direkte. Nemnda kom til at advokaten hadde representert sameiet og at klager uansett ikke hadde lidt noe økonomisk tap.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.