Flere forhold — feil ved bad — manglende dokumentasjon — ufaglært? — avhl. §§ 3-7, 3-8 og 3-9 andre punktum. (FinKN 2017-634)
- Selskap
- AmTrust
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7, avhl. § 3-8, avhl. § 3-9
- Stikkord
- bad · fukt · dokumentasjon · ufaglært arbeid · vesentlig mangel · dissens
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en tomannsbolig fra 1965 som ble solgt som den er. Etter overtakelsen oppdaget kjøper fukt i himlingen og flere feil ved badet i hovedetasjen, og senere ble det også påpekt problemer med stoppekran og membran på begge badene. Kjøper hevdet at det forelå opplysningssvikt fordi selger ikke kunne dokumentere at badene var bygget av fagfolk, og mente de avdekkede feilene tydet på at arbeidet var utført av ufaglærte. Kjøper anførte også at utbedringskostnadene, som utgjorde over 6 prosent av kjøpesummen, i seg selv innebar en vesentlig mangel. Selskapet bestred at det var gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger, og pekte på at selger ikke hadde opplevd lekkasjer fra badene eller taket i sin eiertid. Nemndas flertall kom til at det ikke forelå noen mangel, men det var dissens i nemnda. Saken illustrerer at manglende dokumentasjon på hvem som utførte arbeid på et bad, ikke automatisk innebærer at selger har brutt opplysningsplikten, særlig når selger selv ikke har hatt kunnskap om eller opplevd problemer i sin eiertid. Kjøpere bør være bevisst på at både innvirkning og vesentlighet vurderes konkret, og at prosentandeler av kjøpesum ikke alene er avgjørende.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
Del av en tomannsbolig fra 1965 i Asker ble solgt som den var for kr 6,25 mill. ved kjøpekontrakt datert 10.4.14. Kjøper oppdaget etter overtakelsen fukt i himlingen samt diverse feil ved bad i hovedetasjen, og noe senere ble det også reklamert på at stoppekranen var for liten og over feil ved membranen på begge badene. Kjøper anførte at det forelå opplysningssvikt om badene, ettersom selger ikke kunne dokumentere at badene var bygget av fagfolk, og at de feilene som var avdekket tilsa at badene var blitt bygget av ufaglærte. Uansett forelå det ifølge kjøper en vesentlig mangel, ettersom utbedringskostnadene utgjorde 6,2 % av kjøpesummen. Selskapet bestred at det forelå opplysningssvikt og viste til at selger verken hadde hatt lekkasjer fra badene eller taket i sin eiertid. Nemndas flertall kom til at det ikke forelå noen mangel. Dissens.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.