Feil ved bad — manglende dokumentasjon — avhl. §§ 3-7 og 3-8. (FinKN 2017-633)
- Selskap
- AmTrust
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7, avhl. § 3-8
- Stikkord
- bad · dokumentasjon · fuktskade · opplysningsplikt · utførende firma
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en enebolig fra 1998 som ble solgt som den er for et betydelig beløp. Etter overtakelsen oppdaget kjøper at badet var fuktig, og det ble avdekket lekkasje fra sisternen på et bad ned til underetasjen. Kjøper mente det forelå en mangel fordi selger, som hadde opplyst om hvilket firma som utførte arbeidet med badene, ikke kunne fremlegge dokumentasjon for at arbeidet faktisk var utført i tråd med krav i lov og forskrift. Det var også opplyst ved salget at boligen hadde nye bad av moderne kvalitet, uten forbehold. Selskapet avviste at det forelå opplysningssvikt, og pekte på at selger hadde gitt korrekt informasjon om hvilket firma som utførte arbeidet og også hadde vært i kontakt med dette firmaet. Selger hadde ingen rettslig plikt til å oppbevare dokumentasjon på utført arbeid over tid. Nemnda kom til at det ikke forelå noen mangel, og ga selskapet medhold. Saken viser at selger som har gitt riktige opplysninger om hvem som utførte arbeidet, ikke automatisk har brutt opplysningsplikten selv om det ikke finnes skriftlig dokumentasjon på arbeidets kvalitet. For kjøpere er det viktig å være bevisst på at fravær av dokumentasjon i seg selv ikke nødvendigvis utgjør en mangel etter avhendingsloven.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En enebolig fra 1998 i Oslo ble solgt "som den er" for kr 12.800.000 ved kjøpekontrakt av 16.2.15. Kjøper oppdaget etter overtakelsen at badet var fuktig og det ble avdekket blant annet lekkasje fra sisterne på baderom ned til underetasjen. Kjøper anførte at det forelå en mangel etter avhl. §§ 3-7 og 3-8, da selger på tross av å ha opplyst om utførende firma som hadde stått for arbeider med badene, ikke kunne fremvise dokumentasjon på dette. Kjøper viste til at det hadde blitt opplyst ved salget om nye bad med moderne kvaliteter uten noen indikasjon på at krav etter lov og forskrift ikke var oppfylt. Selskapet avviste at det forelå opplysningssvikt, og viste til at selger hadde opplyst om utførende firma, og også vært i kontakt med firmaet. Selger hadde ingen plikt til å oppbevare dokumentasjon på arbeidene. Nemnda kom til at det ikke forelå noen mangel, og ga selskapet medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.