Flere forhold – mus/rotter – avhl. §§ 3-7 og 3-9 andre punktum. (FinKN 2017-589)
- Selskap
- AmTrust
- Beløp i tvisten
- 5 000 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7, avhl. § 3-9
- Stikkord
- skjult feil · opplysningsplikt · mus · råteskader · el-anlegg · avhendingsloven
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en enebolig fra 1954 som ble solgt som den er for 5 millioner kroner. Selger hadde i egenerklæringen opplyst om at de hadde hatt mus på loftet noen år tidligere. Etter overtakelsen oppdaget kjøper en rekke forhold ved eiendommen, blant annet omfattende museskader, råteskader og feil ved elektrisk anlegg. Kjøper mente dette samlet utgjorde vesentlige avvik fra det som kunne forventes, og at det lå en opplysningssvikt til grunn fra selgers side. Selskapet avviste kravet og mente selger ikke hadde kjent til de aktuelle forholdene, og at forholdene heller ikke utgjorde et vesentlig avvik fra det kjøper kunne forvente ved kjøp av en bolig fra 1954 solgt som den er. Nemnda vurderte forholdene opp mot avhendingslovens regler om opplysningssvikt og vesentlig mangel, og kom til at det ikke var grunnlag for å si at boligen var i vesentlig dårligere stand enn kjøper hadde grunn til å forvente. Selskapet fikk dermed medhold. Saken viser at ved kjøp av eldre boliger solgt som den er, må kjøper akseptere en viss slitasje og mangler, og at selgers kunnskap om konkrete forhold er avgjørende for om det foreligger en opplysningssvikt.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En enebolig i Lørenskog kommune oppført i 1954 ble den 25.6.14 solgt "som den er" for kr 5 mill. Det ble opplyst at boligen var ombygget i 1994, 2000 og 2003, og at den fremsto som godt vedlikeholdt. Selger opplyste i egenerklæringen at de hadde hatt mus på loftet i 2009. Etter overtakelsen ble det avdekket en rekke forhold ved eiendommen, bl.a. omfattende museskader, råteskader, feil ved el-anlegg, m.m. Kjøper reklamerte til selskapet og anførte at det forelå opplysningssvikt fra selgers side og at forholdene samlet sett medførte at boligen var i vesentlig dårligere stand enn forventet. Selskapet avviste imidlertid kjøpers krav under henvisning til at selger ikke hadde kjent til de anførte forhold. Videre var selskapet av den oppfatning at de anførte forhold ikke utgjorde noe vesentlig avvik fra forventbar stand. Nemnda kom til at det ikke forelå noen mangel, og ga selskapet medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.