Brann i bolighus – forsettlig påtent – svik ved skadeoppgjør – Fal. §§ 4-9 og 8-1. (FinKN 2017-563)

Saken gjaldt et bolighus som ble totalskadet i brann, hvor selskapet mistenkte at brannen var forsettlig påsatt av sikrede selv, og at det derfor forelå svik ved skadeoppgjøret. Et sentralt spørsmål var når sikrede faktisk hadde forlatt boligen før brannen ble oppdaget og huset var overtent kort tid etter.

Det var uklarheter og motstridende opplysninger om tidspunktet sikrede dro fra boligen. Først ble det opplyst at han forlot huset tidlig på morgenen, men denne opplysningen ble senere endret til et senere tidspunkt. Bompasseringer viste at bilen hans var et stykke unna boligen kort tid etter at brannen var overtent, noe som kunne tale mot at han fortsatt var hjemme da brannen startet, men dette ga ikke et klart og entydig svar på hva som faktisk hadde skjedd.

Nemnda kom til at bevissituasjonen var for uklar til å kunne avgjøre om det forelå forsettlig brannstiftelse og svik ved skadeoppgjøret. Saken ble derfor avvist fra videre behandling i nemnda, uten at spørsmålet om ansvar ble tatt stilling til.

Saken illustrerer at nemnda har begrenset mulighet til å avklare kompliserte bevisspørsmål, særlig i saker hvor det er mistanke om svik eller forsettlige handlinger. Slike saker kan kreve en mer omfattende bevisføring enn det som er mulig i en skriftlig nemndsbehandling, og kan derfor ende opp med å måtte avgjøres i domstolene i stedet.