Fukt- og råteskader — manglende lufting av kledning — takstmannsansvar? — avhl. §§ 3-9 andre punktum og 4-12. (FinKN 2017-531)
- Selskap
- Protector
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-9, avhl. § 4-12
- Stikkord
- fuktskade · råteskade · kledning · takstmann · vesentlig avvik
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en enebolig fra 1990 som ble solgt "som den er" for 3,1 millioner kroner. I boligsalgsrapporten var kledningen vurdert til beste tilstandsgrad, og det stod at kledningen var utlektet 10 millimeter, uten at det ble forklart at dette avvek fra byggeforskriftene som gjaldt da boligen ble oppført. To år etter overtakelsen ble det avdekket fukt- og råteskader i kledningen som følge av manglende lufting. Kjøper mente det forelå en opplysningssvikt fra selgers takstmann, og at forholdet uansett var en vesentlig mangel. Selskapet avviste ansvar og mente kjøper selv måtte bære risikoen for ikke å forstå hva som objektivt lå i opplysningen om utlekting, og at utbedring av kledning var påregnelig for en bolig av denne alderen. Nemnda kom til at det forelå en vesentlig mangel og ga kjøper medhold. Avgjørelsen bygger på at opplysningen om utlekting var upresis og ikke ga kjøper tilstrekkelig grunnlag for å forstå den tekniske konsekvensen. Saken viser at takstrapporter må gi forståelige og fullstendige opplysninger, og at uklare fagtermer uten forklaring kan bidra til at det foreligger en mangel etter avhendingsloven.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En enebolig i kjede oppført i 1990 i Kristiansand ble solgt "som den er" for kr 3,1 mill. ved kjøpekontrakt av 22.4.14. I boligsalgsrapporten ble kledningen vurdert til TG 1, og det ble opplyst at kledningen var utlektet 10 mm, uten noen videre forklaring om at dette var i strid med byggeforskriftene på oppføringstidspunktet. Våren 2016 ble det avdekket fukt- og råteskader i utvendig kledning som følge av manglende lufting. Det ble på den bakgrunn reklamert til selskapet og anført at det forelå en opplysningssvikt hos selgers takstmann, og at forholdet uansett utgjorde et vesentlig avvik fra forventbar stand. Selskapet avviste ansvar da de mente at det var kjøper som bar risikoen for å ikke ha forstått hva som objektivt lå i det opplyste. Videre var selskapet av den oppfatning at det ut ifra boligens alder var påregnelig med utbedringer av kledningen. Nemnda kom til at det forelå en vesentlig mangel, og ga kjøper medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.