Husleietap – Tilstrekkelig dokumentert? – Normal eller faktisk reparasjonstid? (FinKN 2017-488)

Saken gjaldt en vannskade som følge av et utett bad i en bolig, hvor et underliggende bad i en utleiehybel også ble skadet. Det fantes ingen leieavtale på skadetidspunktet. Selskapet dekket følgeskadene på det underliggende badet og anbefalte samtidig at selve utettheten og fuktskadene på badet ovenfor ble utbedret. En takstmann anslo normal reparasjonstid til om lag fire uker, men den faktiske reparasjonstiden ble syv måneder. Sikrede krevde husleietap dekket for hele den faktiske perioden, siden utleiedelen ikke kunne benyttes. Selskapet avslo kravet fordi det ikke var dokumentert noe husleietap i form av leiekontrakt, og anførte subsidiært at det uansett måtte legges den anslåtte reparasjonstiden til grunn ved en eventuell beregning. Nemnda kom til at sikrede ikke hadde dokumentert et dekningsmessig husleietap, og saken endte i selskapets favør.

Dette illustrerer at krav om husleietap normalt må dokumenteres, for eksempel gjennom en leiekontrakt eller annen bekreftelse på faktisk utleieforhold og inntekt. Uten slik dokumentasjon vil forsikringsselskapet kunne avslå kravet uavhengig av hvor lang den faktiske reparasjonstiden har vært. Det er også grunn til å være bevisst på at det normalt er den normale, ikke den faktiske, reparasjonstiden som kan bli lagt til grunn ved beregning av eventuelle følgeskader.