Arealavvik — utmåling — betydning av tomteverdien — avhl. §§ 3-8, 4-12 og 4-14. (FinKN 2017-441)

Saken gjaldt en selveierleilighet i Oslo som ble solgt som den var. Takstrapporten oppga et boareal på 70 kvadratmeter, mens det faktiske arealet var 65 kvadratmeter. Partene var enige om at dette arealavviket utgjorde en mangel etter avhendingsloven, men de var uenige om hvordan prisavslaget skulle beregnes. Det springende punktet var om det skulle gjøres fullt fradrag for tomteverdien når prisavslaget skulle utmåles, ettersom tomteverdien i utgangspunktet ikke påvirkes av at boligens areal er mindre enn opplyst. Nemnda kom til at det ikke skulle gjøres et slikt fullt fradrag, og fastsatte i stedet et skjønnsmessig prisavslag til kjøpers gunst. Saken illustrerer at selv når det er enighet om at det foreligger en mangel, kan beregningen av prisavslaget være komplisert, særlig i saker som gjelder arealavvik der tomteverdien utgjør en betydelig del av kjøpesummen. For kjøpere og selgere er lærdommen at arealopplysninger i takstrapporter bør kontrolleres, og at metoden for å beregne økonomisk kompensasjon ved avvik ikke nødvendigvis er en enkel matematisk øvelse basert på kvadratmeterpris alene.