Arealavvik — utmåling — betydning av tomteverdien — avhl. §§ 3-8, 4-12 og 4-14. (FinKN 2017-441)
- Selskap
- Protector
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-8, avhl. § 4-12, avhl. § 4-14
- Stikkord
- arealavvik · prisavslag · tomteverdi · utmåling · selveierleilighet
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en selveierleilighet i Oslo som ble solgt som den var. Takstrapporten oppga et boareal på 70 kvadratmeter, mens det faktiske arealet var 65 kvadratmeter. Partene var enige om at dette arealavviket utgjorde en mangel etter avhendingsloven, men de var uenige om hvordan prisavslaget skulle beregnes. Det springende punktet var om det skulle gjøres fullt fradrag for tomteverdien når prisavslaget skulle utmåles, ettersom tomteverdien i utgangspunktet ikke påvirkes av at boligens areal er mindre enn opplyst. Nemnda kom til at det ikke skulle gjøres et slikt fullt fradrag, og fastsatte i stedet et skjønnsmessig prisavslag til kjøpers gunst. Saken illustrerer at selv når det er enighet om at det foreligger en mangel, kan beregningen av prisavslaget være komplisert, særlig i saker som gjelder arealavvik der tomteverdien utgjør en betydelig del av kjøpesummen. For kjøpere og selgere er lærdommen at arealopplysninger i takstrapporter bør kontrolleres, og at metoden for å beregne økonomisk kompensasjon ved avvik ikke nødvendigvis er en enkel matematisk øvelse basert på kvadratmeterpris alene.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En 3-roms selveierleilighet i et bygg fra 1966 i Oslo, ble solgt som den var for kr 4,65 mill. ved kjøpekontrakt datert 4.10.13. I takstrapporten var det oppgitt at leiligheten hadde et P-rom på 70 m², men kjøper fant senere ut at arealet kun var 65 m². Partene var enige om at arealavviket utgjorde en mangel etter avhl. § 3-8, men det var uenighet om hvordan prisavslaget skulle beregnes. Hovedspørsmålet var om det skulle gjøres fullt fradrag for tomteverdien. Nemnda kom til at det ikke skulle gjøres slikt fradrag, og utmålte et skjønnsmessig prisavslag til kjøper.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.