Vond lukt – arbeid på el-anlegg og bad utført av faglært som "vennetjeneste" – avhl. §§ 3-7 og 3-8. (FinKN 2017-439)
- Selskap
- Protector
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7, avhl. § 3-8
- Stikkord
- vond lukt · bad · elektrisk anlegg · opplysningsplikt · faglært arbeid
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en gammel leilighet i Oslo hvor salgsoppgaven opplyste at badet var totalrenovert av faglærte og gjennom egeninnsats, og at elektroarbeidene på badet var utført av faglærte med etterkontroll i 2014. Etter overtakelsen merket kjøper vond lukt fra badet og knitring fra det elektriske anlegget. En takstrapport antydet at lukten kunne skyldes feil lim brukt ved oppføring av en frittstående glassbyggersteinvegg, og det ble også innhentet pristilbud for å utbedre el-anlegget. Selskapet avviste ansvar og mente selger ikke kjente eller måtte kjenne til de aktuelle forholdene, og at selger heller ikke hadde opplysningsplikt om at glassbyggersteinveggen var satt opp av ufaglærte. Nemnda kom til at det ikke forelå noen mangel, og ga selskapet medhold. Saken viser at opplysningsplikten etter avhendingsloven er knyttet til det selger visste eller måtte vite. Når det ikke kan dokumenteres at selger hadde kunnskap om konkrete feil, som feil lim eller svakheter i elektroarbeidet, er det vanskelig for kjøper å nå frem med krav, selv om det senere oppstår praktiske ulemper som lukt eller lyder fra anlegget.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En leilighet i Oslo oppført i 1897 ble solgt "som den er" for kr 3.530.159 inkl. andel av fellesgjeld, og overtatt av kjøper 2.1.17. I salgsoppgaven var det opplyst at badet ble totalrenovert i 2012/13 av faglærte og ved egeninnsats. Det ble videre opplyst at el-arbeidene på badet ble utført av faglærte, og at det ble foretatt en etterkontroll i 2014. Etter overtakelsen merket kjøper en vond lukt på badet og knitring fra el-anlegget, og reklamerte til selskapet. Det ble fremlagt en takstrapport som la til grunn at lukten på badet kunne skyldes at det var brukt feil lim ved oppføringen av en frittstående glassbyggersteinvegg. Det ble videre fremlagt en rapport/pristilbud for utbedring av el-anlegget. Selskapet avviste ansvar og viste til at selger ikke kjente eller måtte kjenne til de anførte forholdene, og at selger ikke hadde opplysningsplikt om ufaglært oppføring av glassbyggersteinveggen. Nemnda kom til at det ikke forelå en mangel, og ga selskapet medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.