Regress mot bilfører – ruspåvirket tilstand – lemping? – skl. §§ 4-2, 4-3, og 5-2. (FinKN 2017-378)

Saken gjaldt regresskrav mot en bilfører som hadde lånt en forsikret bil og kollidert med en stolpe eller fjellvegg, med totalskade på bilen som følge. Føreren ble senere dømt for kjøring i ruspåvirket tilstand etter at en blodprøve viste et THC-nivå som svarte til 0,5 promille alkohol. Selskapet krevde regress fra føreren med henvisning til at skaden var fremkalt ved grov uaktsomhet. Føreren bestred kravet, blant annet ved å hevde at selskapets verdivurdering av bilen var feil, og ba om at kravet ble lempet på grunn av hans økonomiske situasjon. Nemnda vurderte om vilkårene for regress etter skadeserstatningsloven var oppfylt, og kom til at kjøring i ruspåvirket tilstand utgjorde grov uaktsomhet som ga selskapet rett til regress. Nemnda fant heller ikke grunnlag for å lempe kravet ut fra økonomiske hensyn. Saken illustrerer at kjøring i påvirket tilstand kan medføre at føreren selv må bære det økonomiske ansvaret for skaden, selv om bilen var forsikret, og at økonomiske vansker normalt ikke er tilstrekkelig grunn til å redusere et slikt regresskrav.